I skyggen av Russlands krig mot Ukraina går sistnevntes naboland Moldova et viktig år i møte, med presidentvalg til høsten og parlamentsvalg i 2025. Samtidig er det intern uro i landet.
I februar anklaget en politisk kongress i den russisk-vennlige utbryterrepublikken Transnistria moldovske myndigheter for «økonomisk krig» og ba Russland og andre internasjonale aktører om hjelp. Rykter verserte på sosiale medier om russisk anerkjennelse eller annektering, men det ble med at det russiske utenriksdepartementet kalte situasjonen en viktig prioritet.
I mars var lederen for Gagaus, et russisk-vennlig selvstyreområde sør i landet, i Russland og fikk audiens hos president Vladimir Putin.
Slike hendelser leder ofte til oppslag i internasjonale medier om russiske intriger og en mulig utvidelse av Russlands krigføring til Moldova. Dette er forståelig, men dekningen preges ofte av manglende fokus på lokale forhold. Hva foregår egentlig i Moldova, og hva kan det si oss om bredere trender og dilemmaer i Europa i 2024?
Storpolitiske vinklinger undervurderer ofte lokal dynamikk. Den umiddelbare grunnen for Transnistrias anklager mot Moldova er et nytt tollregelverk som ble innført i januar. Transnistriske bedrifter som hittil har betalt toll til Transnistria må nå også betale til Moldova. Dette kommer i tillegg til flere negative økonomiske konsekvenser av krigen for separatiststaten og dens elite, inkludert en stengt grense mot Ukraina som betyr at all eksport må gå gjennom Moldova.
Krigen har dermed skjøvet den økonomiske maktbalansen Moldovas vei, og Moldova selv i europeisk retning. President Maia Sandu og hennes pro-europeiske regjering søkte EU-medlemskap i mars 2022 og åpnet tiltredelsesforhandlinger i februar i år. Det nye tollregimet er en del av handlingsplanen for EU-tilpasning. Noen analytikere peker på det hele som en måte for Moldova til gradvis å reintegrere Transnistria økonomisk, med implisitt støtte fra EU.
Russland motarbeider Moldovas EU-tilnærming på flere vis. I februar 2023 gikk Sandu ut med informasjon om et avverget kuppforsøk mot henne, angivelig planlagt av Wagner-gruppen.
Det er også viktig å påpeke at tross spenninger de siste årene og mangelen på møter i de såkalte «5+2»-forhandlingene om Transnistrias status, har det fortsatt vært lokal dialog – og til og med avtaler for å håndtere økonomiske konsekvenser av krigen. Konflikten er den fredeligste av de mange post-sovjetiske konfliktene, og uformell kontakt mellom partene består.
Transnistrias appell er dermed sannsynligvis først og fremst et pressmiddel mot Moldova og et rop om oppmerksomhet. Kongressen gjentok ikke eksplisitt tidligere anmodninger om russisk anerkjennelse eller annektering, men kalte på en gjenopptakelse av «5+2»-forhandlingene, og ba i tillegg til Russland både FN, Europaparlamentet og Røde Kors om hjelp.
Russland motarbeider Moldovas EU-tilnærming på flere vis. I februar 2023 gikk Sandu ut med informasjon om et avverget kuppforsøk mot henne, angivelig planlagt av Wagner-gruppen. Russiske aktører støttet også protester mot regjeringen i 2022–23, arrangert av partiet Shor. Partiets navnefar, Ilan Shor, bor i eksil i Israel på grunn av en femten års fengselsdom for svindel. Han med flere, inkludert sønnen til en tidligere russisk statsadvokat, er sanksjonert internasjonalt for «destabilisering» av Moldova.
Alt dette tydeliggjør Russlands intensjon, men også begrensete makt og innflytelse. Taktikken med å alliere seg med opposisjonelle elementer og nøre opp under lokal frustrasjon er velkjent, men ikke alltid vellykket. Maia Sandu og moldovske myndigheter har brukt sin lokale maktposisjon til effektivt å motarbeide innblanding. Sandu slo selv Moskvas foretrukne kandidat i presidentvalget i 2020.
Les også: Putins mektige rådgiver tordner mot NATO
Samtidig mister Russland gradvis sine beste pressmidler mot Moldova. I 2023 oppnådde landet å venne seg av russisk gassimport. EU har for lengst erstattet Russland som Moldovas, og Transnistrias, viktigste eksportmarked. Kultiveringen av Shor og Gagaus er forsøk på å finne nye midler.
Maia Sandus regjering har tatt flere midler i bruk de siste årene for å styrke nasjonal sikkerhet. Separatisme er blitt kriminalisert. Et forståelig grep, men ikke tillitvekkende sett fra Transnistria. Lisensene til tolv TV-kanaler blant annet eid av eller tilknyttet Shor ble inndratt under unntakstilstandsregler som trådte i kraft i 2022 og 2023. Rett før opphevelsen av reglene ble inndragelsene forlenget og hjemlet i lov, uten offentlig høring. Shors parti er blitt forbudt av landets høyesterett.
Man kan argumentere for at alle midler må brukes i kampen for demokrati og mot russisk innflytelse, særlig i et utsatt land som Moldova. Men dette er et dilemma for alle liberale demokratier: I hvor stor grad er det greit og/eller politisk klokt å begrense ytringsfriheten med dette som formål? Russland klaget selvfølgelig høylytt, og anklaget ironisk nok Moldova for sensur.
Presidenten og hennes parti ligger best an på målingene, men dårligere enn før. Fire år med konstant krise, høy inflasjon og energipriser samt et enormt antall flyktninger fra Ukraina har tatt på.
Før de kommende valgene ligger både presidenten og hennes parti best an på meningsmålingene, men dårligere enn før. Fire år med konstant krise, høy inflasjon og energipriser samt et enormt antall flyktninger fra Ukraina har tatt på, tross kompetent håndtering.
Sverre Lodgaard: Før eller siden må vi snakke med Putin igjen
For å framheve sitt sterkeste kort har Sandu annonsert en folkeavstemning om Moldovas EU-medlemskap samtidig som presidentvalget, og fått endret valgloven for å gjennomføre det. Støtten til medlemskap har økt de siste årene og ligger på rundt 60 prosent.
Dette kan dermed mobilisere stemmer for Sandu og binde framtidige politikere til EU-medlemskap. Men det kan også gå riktig galt. Håpet er at Sandu vet hva hun gjør, i motsetning til David Cameron.
Moldova går et spennende år i møte. Russlands påvirkningsforsøk vil fortsette, med søkelys på å forene opposisjonen og slå Sandu. Vestlige land bør støtte opp om åpne og frie valg, oppmuntre lokal dialog for å redusere spenninger og ha en årvåken, men realistisk tilnærming til russisk innflytelse. I tillegg er Ukraina-krigen en viktig faktor.
Sigrid Bonde Tusvik: Djevelen har kommet til paradiset vårt
Hvis russerne rykker fram i sør kan veien til Transnistria og Moldova bli veldig kort. Støtte til Ukraina er således viktig også for nabolandets skyld.
