Fornybar Norge, ved Åslaug Haga, argumenterer drabelig for økte investeringer i vind-, vann- og solenergi (Dagsavisen 1. februar). Det er hennes jobb, siden hun arbeider for denne industrien.
«Klampen i bånn» er hennes oppskrift for at vi skal nå målet om en halvering av klimautslippene innen 2030. Hun sier lite om at vi i dag bare har oppnådd 4–5 prosent av dette – og egentlig ikke har noen mulighet til å nå målet gjennom hennes industrier.
Nå finnes det også andre selskaper med forretningsinteresser knyttet til klimautslipp. Skanska, et av verdens ledende prosjektutviklings- og entreprenørkonsern, offentliggjorde sammen med SINTEF og NTNU i fjor en rapport over gevinster ved energieffektivisering.
Beregningene viser at ved investeringer på 18 milliarder per år, fordelt på nye og eksisterende bygg, vil man innen 2030 oppnå en gevinst på 13 TWh med enkle energieffektiviseringstiltak. Det tilsvarer 1.100 vindturbiner, nær det som totalt er bygget av vindturbiner i Norge til nå. Innen 2050 hele 42 TWh, tilsvarende 3.400 turbiner.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/QW2DMAYU4RB7VOXDDDIT25AXUE.jpg)
Energieffektivisering er ifølge Det internasjonale energibyrået IEA den lavest hengende frukten når det gjelder å redusere klimautslippene. Flere norske utredninger peker på det samme, blant andre Arnstad-utvalget fra 2010: Det er mulig å halvere energibruken i byggsektoren i løpet av 30 år. Utredningen har dessverre havnet i en skuff.
At Fornybar Norge kun er opptatt av vind-, vann- og solenergi bør ikke forbause. Det er verre når politikerne forledes i samme retning.
Åslaug Hagas «klampen i bånn» viser null forståelse for vår plikt til å ta vare på Europas gjenværende, fineste, tilnærmet uberørte natur.
Haga gir inntrykk av at Energikommisjonen er tydelig i sin oppfordring til forsert utbygging av fornybar kraft. Nei, et mindretall inkludert lederen professor Lars Sørgård, konkluderer at med den formidable utbyggingen av vindkraft i landene rundt oss vil vi «om få år få tilgang på billig kraft i lange perioder».
Åslaug Hagas «klampen i bånn» viser samtidig null forståelse for vår plikt til å ta vare på Europas gjenværende, fineste, tilnærmet uberørte natur.