Regjeringen endrer nå veinormalene for å kunne bygge mer vei for en billigere penge, på mindre areal, spare mer natur og slippe ut mindre klimagasser – uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten.
I Dagsavisen den 3. oktober skriver KNAs president Geir A. Mo i sitt innlegg at endringene i veinormalen er en salderingspost for regjeringen og symbolsk klimapolitikk og at mitt politiske prosjekt er å senke ambisjonsnivået i norsk veibygging. Dette er selvsagt feil.
I neste års statsbudsjett foreslår vi å bruke 43 milliarder kroner til drift, vedlikehold og investeringer på veiene, en økning på 3,3 milliarder kroner fra i år. Dette burde være bevis nok for våre veiambisjoner.
Det er også slik at vi ikke kan velge hvilke klimatiltak vi liker, mens vi kaller de som ikke passer oss for «symbolpolitikk». Norsk transportsektor står for nesten 30 prosent av Norges klimagassutslipp og store naturinngrep. Derfor tar vi nå ansvar.
Det er også et mål å gjenbruke gamle veier når vi bygger nytt. Da åpner vi for at nye motorveier kan ha litt lavere fartsgrense, i bytte mot at vi sparer både matjord og natur, og senker utslipp.
Endringene i veinormalen er nøye faglig begrunnet, og forslaget var ute på offentlig høring, der det var bred enighet om at endringene var gode. Dette vil gi mer vei for hver krone vi legger igjen.
Vi kan ikke velge hvilke klimatiltak vi liker, mens vi kaller de som ikke passer oss for symbolpolitikk.
Veier med både to/tre og fire felt skal fortsatt bygges møtefrie og med samme bredde som før. Vi ønsker mer gjenbruk ved å åpne for firefelts motorveier med både 90 og 100 km/t i nye prosjekter.
Endringene gjør at vi kan bygge to-/trefeltsveier på strekninger med litt flere biler enn før. Nå bygges firefeltsvei med 110 km/t når veien har flere enn 12.000 biler i et gjennomsnittsdøgn. Vi åpner for at to-/trefeltsveien kan bygges opp til 15.000. Det kan fortsatt bygges firefelts ned til 12.000, for eksempel på strekninger med høy utfartstrafikk eller høy tungbiltrafikk.
Det åpnes for at det bygges noe færre veier med fire felt – men når de først bygges, så bygges disse med samme bredde som før. Endringene i veinormalen vil kunne gjøre oss i stand til å prioritere flere gode to- og trefeltsveier med midtdeler og forbikjøringsfelt der det er størst behov for det, og der det vil gi aller størst gevinst for trafikksikkerheten til de reisende.