Regjeringens nye veinormaler er dårlig nytt for norske bilister. Nok en gang brukes veibudsjettet som salderingspost under dekke av symbolsk klimapolitikk.
I forrige uke kom bekreftelsen på det KNA har fryktet i lang tid, og som har vært signalisert av blant andre transportkomiteens leder Erling Sande, med støtte fra blant andre NAF, Bondelaget og Naturvernforbundet. Regjeringen endrer veinormalen slik at vi i fremtiden får smalere motorveier med færre felt og lavere fartsgrense.
Opptrappingen av veibudsjettet de siste årene har vært gledelig og helt nødvendig med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Resultatet har vært kortere reisetider og en jevn nedgang i antall drepte i trafikken – i hvert fall frem til unntaksåret 2022.
Da fartsgrensen på flere prosjekter ble satt opp til 110 km/t, så var konklusjonen at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av veien økte mer enn kostnadene. Nå tar regjeringen et skritt tilbake.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/3SZQJVRK4JEYHCHX33OCHEMHSE.jpg)
Mange av landets mindre veier skriker etter penger og planer for vedlikehold, og KNA støtter samferdselsministeren og Sande i at pengene til veivedlikehold må kraftig opp.
Vi har blant annet gjennom flere år krevd et taktskifte for fylkesveiene som har vært systematisk underfinansiert i mange år, og derfor arrangerte KNA flere debatter om temaet i forbindelse med kommune- og fylkesvalgkampen.
Jon-Ivar Nygård har gjort det til sitt politiske prosjekt å senke ambisjonsnivået for norsk veibygging. Gryteklare veiprosjekter er blitt utsatt, pengene uteblir og Nasjonal Transportplan (NTP), som Nygårds eget parti mente var for lite ambisiøs sommeren før valget i 2021, er nå for ambisiøs og skal erstattes med det statsråden kaller en «mer realistisk» NTP våren 2024.
At veiene nå skal bli smalere, fartsgrensen lavere og nytten i mange tilfeller mindre, føyer seg dermed bare inn i rekken av kortsiktige innsparingstiltak fra regjeringen.
E6 mellom Gardermoen og Lillehammer, som var bygget på 90-tallet, og Oslofjordtunnelen er to av mange eksempler på at man må gjøre samme jobben to ganger når man ikke gjør det ordentlig første gangen.
At veiene nå skal bli smalere, fartsgrensen lavere og nytten i mange tilfeller mindre, føyer seg inn i rekken av kortsiktige innsparingstiltak fra regjeringen.
I et land som Norge, som befolkningsmessig er på størrelse med Danmark og arealmessig på størrelse med Tyskland, er det ikke enten raske og fremkommelige motorveier eller vedlikehold av mindre hverdagsveier.
Det må være begge deler.
Gode, trafikksikre veier er helt avgjørende for å danne grunnlag for bosetting og næringsutvikling i distriktene. Derfor anslås verdien av norske veier til svimlende 1.100 milliarder kroner årlig, og overstiger kostnadene med stor margin.
KNA er positiv til signalene fra det politiske flertallet på Stortinget om en økt satsing på veivedlikehold. Vi vil støtte en storstilt satsing på dette, og de 2,2 milliardene ekstra til veivedlikehold i revidert nasjonalbudsjett er en god start.
Men dette må ikke gå på bekostning av trafikksikre, effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme stamveier som binder det langstrakte landet vårt sammen.
Å bygge billigere, tregere og dårligere veier vil være å spare seg til fant.