Debatt

Fri flyt demper ikke bilbruken

Flere bildelingsplasser er nødvendig for at oslofolk skal velge å leie fremfor å eie bil. Men fri flyt-ambisjonen til MDG er ikke bærekraftig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

MDG i Oslo gikk nylig ut i Dagsavisen med løftet om kraftig oppskalering av bildeling i Oslo. Fortsetter MDG i byråd etter valget, lover de 5.000 nye bildelingsplasser.

I tillegg vil de etablere en såkalt «fri flyt»-bildeling, hvor folk kan starte og slutte turen sin på alle kommunale parkeringsplasser innenfor et bestemt område. Det finnes lite forskning som viser at det vil ha ønsket effekt.

Som en markedsledende mobilitetsaktør, kjenner vi i Hertz utfordringene med bilhold i de store byene. Vi jobber hver dag for å endre folks forhold til å eie, leie, dele og bruke bil.

Faste offentlige oppstillingsplasser har vært avgjørende for økt bruk av bildeling i Oslo – og har vært helt nødvendig for at prøveordningen med bildeling har fungert. Vi får stadig flere kunder som vil leve mer miljøvennlig og som ser fordelene ved bildeling.

Eivind Thorne

Forslaget som MDG nå har lagt frem – fri flyt – er imidlertid feil vei å gå. Vår erfaring over mange år i Oslo viser at folk har behov for den forutsigbarheten som faste stasjonsbaserte plasser gir.

Stasjonsbasert bildeling er den ordningen som er mest forsket på. Forskningen viser med all tydelighet at denne løsningen gir god miljømessig effekt på utslipp og utnyttelse av bilparken. Det samme kunnskapsgrunnlaget har vi ikke når det gjelder en fri flyt-modell.

Det vi vet, er at driften av fri flyt vil skape store logistikkutfordringer knyttet til transport ved omplassering av biler. Delingsselskapene vil bli nødt til å frakte og lade opp biler i en skala som vil kunne bli langt større enn den faktiske nyttetransporten.

Dermed går vinningen går opp i spinningen, og miljøeffektene ved bildeling viskes ut.

Hallvard Nerbøvik

Fri flyt-modellen har heller ikke vist seg å være økonomisk bærekraftig så langt. Et eksempel på dette er fra Paris, der man testet systemet over en periode på sju år og konkluderte med at det ikke var mulig å drifte lønnsomt. I Norge er det foreløpig bare nå nedlagte Vybil som har benyttet en slik frittflytende bildelingsordning.

Regnestykket går med andre ord ikke opp for de aktørene som over flere år har driftet etter en slik modell. Markedet foretrekker andre løsninger.

Oslo bør derfor legge til rette for bildelingsmodeller som både kan vise til økonomisk bærekraft på sikt og dermed også skape et bedre og mer forutsigbart bildelingstilbud for Oslos innbyggere.

Hva er så det viktigste vi kan gjøre for å få mer bildeling i Oslo fremover? Oppgaven er ganske enkel: Vi trenger flere ladestasjoner på parkeringsplassene for bildeling i Oslo.

Prioriteres ikke den oppgaven etter valget, står bildelingstilbudet i Oslo i fare for å forsvinne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt