Debatt

Mobbesjokk i Oslo

Det kan ikke være opp til tilfeldighetene hva slags hjelp du får når du ikke har det trygt på skolen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Det gjør ikke så vondt å få juling, men det er så vondt med det psykiske. Livet blir jo ødelagt. Livet ditt blir stjålet fra deg, det er jo frihetsberøvelse. Det er det som er mobbing.»

Sterke ord fra en 19 år gammel gutt som fikk ødelagt skolegangen og helsa si etter mange år med mobbing. Han var en av dem som ga meg ekspertråd da jeg var barneombud.

Kvinne i hvit genser

Tusenvis av barn går på skolen hver morgen med en stor klump i magen. Den ferske Ung i Oslo-undersøkelsen leverte nylig dystre nyheter: Mobbetallene øker i Oslo. Hele 15 prosent av jentene på 5. trinn opplever mobbing på skolen. I Elevundersøkelsen rapporterte over 1 av 10 elever på 7. trinn om det samme; de høyest registrerte tallene noensinne for Oslo. Til og med Statsforvalteren slår alarm om forholdene.

Barna med klump i magen har ingen tid å miste.

Dette er en utvikling som gir meg frysninger på ryggen. Ikke bare rammer dette elevenes hverdag her og nå, det vil i verste fall også ha store negative konsekvenser for dem i fremtiden. Som både barnelege og barneombud har jeg møtt altfor mange barn som har lidd store psykiske skader etter å ha gått på skoler hvor de aldri følte seg trygge. Nok er nok. Nå må noe gjøres i Osloskolen.

«Læreren vår viste oss et ark, sa vi kunne spytte på det, trampe på det, krølle det. Så ble vi bedt om å prøve og rette det ut igjen, men det går ikke å få rettet ut alle krøllene. Så sa hun at det er sånn det er når noen blir mobbet. Alle lærere burde gjøre det i alle klasser.»

Elevene jeg har møtt vet godt hva som hjelper. Gode skoler jobber målrettet mot mobbing hele året, og tar tak med en gang en elev ikke har det bra.

Ingen barn i Osloskolen skal oppleve at skolen må «vente og se» før de ber om ekstern hjelp. Den tiden har vi faktisk ikke til rådighet. Vi vil sørge for at alle skoler får riktig oppfølging og nødvendige ressurser til både forebygging og håndtering av mobbing.

På videregående skole vil vi formalisere samarbeid med politi og konfliktråd, og for barnehagene må vi få på plass gode ambulerende team. I tillegg vil vi etablere lokale partnerskap i bydelene for holdningsfremmende arbeid utenfor skoletid, inkludert i frivillig sektor.

Gode skoler jobber målrettet mot mobbing hele året, og tar tak med en gang en elev ikke har det bra.

Det kan ikke være opp til tilfeldighetene hva slags hjelp du får når du ikke har det trygt på skolen. Har ikke kommunen riktig kompetanse til å følge opp mobbesaker, så risikerer barn å bli en evig kasteball i klagesystemene. Til slutt orker de kanskje ikke lenger å si ifra.

«Jeg sa ikke noe, gjorde ingen ting, skrudde rett og slett av følelsene mine og ble passiv og apatisk. Jeg måtte få hjelp etterpå til å skru på følelsene mine igjen.»

Gutten på 19 sier det kanskje best. Dette handler om fysisk og psykisk helse, og om den enkeltes verdighet. Barna med klump i magen har ingen tid å miste. Det hjelper ikke å ha rett til et godt skolemiljø når de voksne med ansvaret ikke tar den på alvor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt