De fleste yrkesgrupper har sin egen sjargong som de benytter i kommunikasjon med sine egne. Lærere snakker for eksempel om mestring og individuelle opplæringsplaner og planleggingsdager. Greie ord som vi alle skjønner.
Men hvilken yrkesgruppe er det som i sjargongen sin overfor publikum benytter ord som å barke sammen, basketak, være i besittelse av, drukkenskapsarresten, formentlig, mannsperson, tildragelse, å bortta og å bli tilsett? Det siste i eksemplet «og involverte personer blir tilsett av ambulanse».
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UV5WZQ7QIJFO5B5LLQNH6KRSFM.jpg)
Alle disse eksemplene er fra egne observasjoner av uttalelser i media, muntlig eller skriftlig (f.eks. på Twitter), i løpet av det siste året.
Slår man opp disse ordene i NAOB (Det Norske Akademis Ordbok), finner man merkelapper som «litterært» og «foreldet». Er det for eksempel noen der ute som bruker ordet formentlig? Og hvem sier å barke sammen? Og så denne mannspersonen som de prater om til stadighet?
Svaret er at det er politifolk som uttaler seg i media, som bruker disse ordene.
Formentlig betyr antatt, trolig, sannsynlig. Basketak er slåsskamp eller slagsmål. Andre synonymer er batalje, sverdslag, håndgemeng og kalabalikk. Håndgemeng er for øvrig også et ord politiet bruker, og trolig bare de. Kalabalikk har jeg til gode å høre.
[ Språkrådet-direktøren: – Språkdebatt er jo noe av det vi liker aller best i Norge ]
Ordene er altså foreldede og til dels litterære. Ketil Bjørnstad skriver eksempelvis om Hans Jæger at han ble anmeldt for drukkenskap, og Henrik Ibsen var glad i ordet formentlig.
I Peer Gynt leser vi om basketak, og i Bjørnstjerne Bjørnsons fortellinger finner vi også dette substantivet. Fridtjof Nansen brukte det også.
Men hvorfor benytter politiet slike lite tilgjengelige ord og uttrykk når de uttaler seg i media? Kan det være at lærebøkene på Politihøgskolen trenger en språklig «facelift»?
Kan noen forklare?