Stolt av dialektmangfold – også på TV

Christian Borch, tidligere nyhetsanker på Dagsrevyen, har i en bok uttalt seg kritisk om dialektbruk i nyhetssendinger. Han er motstander av at statskanalen i de senere årene har åpnet for å la nyhetsankere snakke på egne dialekter, i stedet for å bruke normert bokmål eller nynorsk, skriver blant annet Journalisten og VG.

Kritikken har fått mange til å rynke på nesa. Slik kommenterte Borch reaksjonene da han gjestet Dagsnytt 18 på NRK mandag kveld:

– Det er nesten så jeg har vippet bort en stein og åpnet for et vepsebol som ingen visste om.

– Gammeldags

Stortingspolitiker Lene Vågslid er blant dem som har reagert på den tidligere nyhetsankerens dialekt-nekt.

– Jeg synes det er ganske gammeldags, i grunn, sier hun om Borchs syn.

Vågslid, fra Dalen i Vest-Telemark, er stolt av å snakke på dialekt, noe hun gjør konsekvent fra talerstolen på Stortinget og i andre offentlige sammenhenger.

– Me som har ei meir utprega dialekt enn andre skal halde på den, samtidig som me har eit ansvar i å formidle forståeleg, sier hun på hennes særegne dialekt.

– Jeg har selv en del ord som kan være vanskeligere å forstå enn andre. Det kan hende jeg oversetter meg selv for å være sikker på at budskapet kommer fram. Men du får meg aldri til å snakke nynorsk skriftspråk, legger hun til.

[ – Dialekten er en sentral del av identiteten min ]

Ønsker «kessen» velkommen

Borch retter i boka «Bak kulissene. Minner fra et liv i journalistikkens skarpe ende» særlig kritikk mot NRKs USA-korrespondent Lars Os, som han mener snakker «en dialekt som er spesiell inntil det ubegripelige».

«Spørreordene i hans verden er kven, kessen, kesst og keffer. Hyggelig for folk i bygda når han sier det, vil jeg tro. Men hva med resten av nasjonens seere og lyttere?», skriver han.

Vågslid mener derimot at Os’ språkbruk hører hjemme på statskanalen.

– Jeg tror ikke NRKs dekning av amerikansk politikk har lidd under formidlinga til Lars Os, trolig tvert imot. Han har en klar og tydelig stemme med godt innhold. Alle som ønsker å forstå, forstår for eksempel ordet «kessen» i konteksten det er sagt i, sier hun.

[ Leder: Til å være dannede og utdannede er det store glipptak i NRK-veteranenes kamp mot dialekter ]

Språklig mangfold

Ap-politikeren synes det er positivt med dialektmangfold i NRK.

– NRKs språkpolitikk og språkregler er klare, og det er ikke krav til at reportere skal snakke normert nynorsk eller bokmål. Det er jeg glad for. På den måten er NRK med på å sikre vårt språklige mangfold som er unikt om vi sammenligner oss med andre land, sier hun.

– Hvorfor tror du dialektbruk engasjerer så mange nordmenn?

– Det er nok blant annet fordi det er en sentral del av hvem vi er som enkeltpersoner og fellesskap på én og samme tid. Det er i tillegg en eim av gammeldagse fordommer og en god dose nedlatenhet i en del av dialektdebattene. Det fyrer nok ekstra godt opp, svarer hun.

[ Kommisjonen som glemte ytringsfrihetens viktigste verktøy: Språket ]

[ (+) Dialekten min er ikke bra nok. Ikke her, ikke i byen. Den passer ikke inn ]