Regjeringen har satt i gang flere gode grep for et grønt industriløft som også skal redusere klimagassutslipp. Satsing på områder som CO₂-håndtering, bioøkonomi, havvind og ny maritim industri er alt nødvendig for omstillingen til nullutslipp.
Samtidig rykker klimakrisen stadig nærmere både i omfang og tid. Dagens energi- og industripolitikk får ikke ned utslippene raskt nok. Klimagassutslippene fortsetter å stige i takt med stadig mer intense hetebølger, flommer og uår verden over.
I Norge har vi kun lykkes å kutte utslippene våre marginalt de siste årene, mens våre naboland har kuttet i langt større grad. Miljødirektoratets rapportering viser at få kommuner lykkes med å få utslippene vesentlig ned, og at oppgavene er krevende.
Vi henger etter i omstillingen. Globalt er veksten i fornybar energi i ferd med å overta for fossilenergi. Men i Norge, viser en rapport bestilt fra LO og NHO at det ikke er nok ingeniører, sveisere, verft og strøm til både et målrettet grønt skifte og olje og gass samtidig.
Fremover står både offentlig og privat sektor foran omfattende utfordringer i håndtering av klimarisiko og klimaomstilling. Gitt situasjonen trengs det politisk styring og prioritering med de tross alt begrensede ressursene, arbeidskraften og kompetansen vi har.
Svaret på klimakrisa har i lang tid vært at vi må redusere etterspørselen etter olje. 30 år med erfaring etter at klimakonvensjonen først ble inngått, viser at denne tilnærmingen ikke er nok.
Lista med tiltak vi henger etter med å få gjennomført er allerede lang nok.
Vi kan ikke lenger vente på at etterspørsel og markedskreftene skal få utslippene ned. Forestillingen om at klimakrisen kan håndteres uten store endringer eller kostnader står til stryk. Rådene fra FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået (IEA) og klimaforskningen er entydig. Klimatiltak har en pris, men kostnadene ved økende global oppvarming vil være mye større. Ny ekspansiv leting etter olje og gass er ikke tilrådelig.
Gitt behovet for å øke tempo i både omstillingen og utslippskutt, er det foruroligende at nye olje- og gassfelt støvsuger markedet for penger, folk og energi. Det er det motsatte av å satse på klimapositive tiltak landet over – og som vi kan gjøre allerede i dag. Fremover trengs det en kraftig satsing på klimajobber som skaper nye arbeidsplasser, samtidig som de kutter utslipp.
Tiltak for energieffektivisering som avhjelper det brede laget av befolkningen, industriprosesser hvor gjenbruk av materialer er en del av forretningsstrategien, næringsparker med plusshus, bevaring av våtmarksområder og myrer hvor karbon tas opp, et landbruk hvor låvetak dekkes med solceller – lista med tiltak vi henger etter med å få gjennomført er allerede lang nok.
En helhetlig plan for utslippskutt i hele økonomien skal ikke bare vise vei ut av oljealderen for industri- og næringsliv. Den må også evne å håndtere nye utfordringer som følger med klimaendringene, slik som et enormt etterslep for flom- og skredsikring, manglende kartlegging av risikoutsatte hus og bygninger, eller kommunale ledningsnett som ikke evner å håndtere styrtregn og overvann. Utfordringer som vil ramme industri, næringsliv og kommuner med samme styrke.
Organisasjonene bak Broen til framtiden ber om at investeringer og kompetanse fremover prioriteres til de arbeidsplasser som får utslippene ned for godt. Det trengs minst 100.000 nye klimajobber og grønne arbeidsplasser over alt. Det trengs en brems av olja for å skape rom til klimaomstilling.
Skal vi lykkes med å håndtere den enorme karbongjelden vi og verden har pådratt fremtidige generasjoner, må hvert land gjøre sin del av jobben for å kutte utslipp. Parisavtalen er forpliktende. Klimajobber og grønne arbeidsplasser over hele landet er avgjørende for å nå våre klimamål.
Innlegget er signert: Andreas Ytterstad – Concerned Scientists Norway, Anja Bakken Riise – leder i Framtiden i våre hender, Berit Hagen Agøy – internasjonal direktør i Kirkerådet, Den norske kirke, Christopher Beckham – forbundsleder i HK Norge, Espen Nordgård Jakobsen – leder i Samfunnsviterne, Frode Pleym – leder i Greenpeace, Geir Ove Kluseth – leder i EL og IT Forbundet, Gina Gylver – leder i Natur og ungdom, Ingunn Gjerstad – leder i LO i Oslo, Kjersti Barsok – leder i NTL, Linda Parr – leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Linn Herning – leder i For Velferdsstaten, Mette Nord – leder i Fagforbundet, Morten Wedege – leder i Naturviterne, Thorbjørn Refsum – Veterinært bærekraftsforum, Tor Jacob Solberg – leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Truls Gulowsen – leder i Naturvernforbundet.