Kjell Vesje retter i et nytt innlegg i Dagsavisen 13. mars igjen tungt skyts mot Obos over spørsmålet om innsyn i boligselskapenes styreprotokoller.
Det rettslige spørsmålet er rimelig klart – beboeren har ikke noe alminnelig rettslig krav på innsyn i styreprotokollen. Også Vesje erkjenner nå dette. Rettskildene er her entydige, og vi oppfatter det ikke slik at det er noen nevneverdig uenighet her.
Alle kilder er altså enige om at beboer ikke har noen alminnelig innsynsrett i protokollen. Det er imidlertid visse nyanser i spørsmålet om det likevel kan tenkes situasjoner der beboeren vil ha innsynsrett i enkeltsaker.
Noen forfattere vil gi innsyn i konkrete saker som gjelder beboeren selv. Dette er for så vidt et syn det går an å ha en viss forståelse for – alle vil jo gjerne vite hva som skrives om en – men vi kan ikke se at dette standpunktet bygger på noen andre kilder av høyere rang, slik som lovforarbeider eller rettspraksis.
Andre forfattere nyanserer dette ytterligere slik at styret «bør» gi innsyn i saker som gjelder beboer selv. Det er imidlertid forskjell på et innsyn som gis fordi beboeren «bør» få det, og et innsyn som styret eventuelt måtte gitt fordi beboeren hadde hatt et rettslig krav på det.
Obos har aldri sagt eller skrevet at styret aldri skal gi innsyn. Det kan, som departementet skriver i fortolkningsuttalelse ref. 06/1182-2 MFF «foreligge gode grunner» for innsyn som gjør at styret bør gi innsyn selv om beboeren ikke har noe rettslig krav på det. Dette er noe som «bør vurderes konkret av styret i den enkelte sak».
Uansett er spørsmålet om innsyn opp til det enkelte boligselskap å vurdere. Obos kan ikke instruere boligselskapene om hvordan de skal forholde seg, og bør avstå fra å gi råd som kan oppfattes som et pålegg eller forsøk på å påvirke boligselskapenes interne prosesser.
Som jeg skriver i mitt tilsvar 28. februar er dette også et område som er lite egnet for generelle råd fra Obos’ side, dette fordi vurderingen av hver enkelt sak nødvendigvis må bli konkret.
[ Kjell Vesje: «Beskjeden fra Obos og styret er ikke i tråd med gjeldende juridisk teori» ]