Debatt

Skjønnlitteratur i skolen kan synliggjøre barn som er pårørende

Fiktive skjønnlitterære karakterer baner vei for tanker knyttet til kompleksiteten i hva en slik livssituasjon innebærer.

skoleklasse
Et fellesskap i en klasse med refleksjoner til fortellinger fra skjønnlitteratur kan bidra til at barn og unge som er pårørende ikke kjenner seg alene, skriver Sunniva Solhaug Fjelldal.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Norge er nesten halvparten av barnebefolkningen pårørende til foreldre eller søsken med sykdom eller helseutfordringer. I en helt vanlig skoleklasse vil ofte flere av elevene være slike pårørende. Mange av dem kan ha det vanskelig, og er ofte alene i og med sin hverdag.

I litteraturen finnes det mange ulike karakterer som er pårørende. Bøker kan fortelle om det gode ved det, og om det vanskelige. Karakterene i skjønnlitterære fortellinger åpner for ulike tolkninger av hva «pårørende-livet» kan innebære.

Sunniva Solhaug Fjelldal
Sunniva Solhaug Fjelldal er helsesykepleier og stipendiat ved UiT, Norges Arktiske universitet.

Det å lese og reflektere over skjønnlitterære historier sammen med andre kan gi erfaringer som vi ikke nødvendigvis vil komme borti i virkeligheten. Fiktive skjønnlitterære karakterer baner vei for tanker knyttet til kompleksiteten i hva en slik livssituasjon innebærer.

Skolen kan derfor være en inngang vi kan bruke for å gi pårørende barn og unge en opplevelse av å bli sett og forstått – samtidig som felles læringsmål blir ivaretatt.

For eksempel inviterer det tverrfaglige emnet «folkehelse og livsmestring» i grunnskolen til undervisningsopplegg som bidrar til å påvirke faktorer av betydning for elevers eget liv.

Skolen har ikke ansvar for kartlegging av elever som er pårørende, men siden det i snitt vil være flere barn og unge i hver klasse som er det, kan et bevisst valg av skjønnlitteratur bidra til å hjelpe i en vanskelig hverdag.

I tillegg til fag med fokus på inkluderende fellesskap, har skolen også en skolehelsetjeneste, som skal arbeide for å fremme god helse. Den har også et ansvar for oppfølging av søsken og barn som er pårørende.

Her kan sykepleiere i skolehelsetjenesten samarbeide med lærere og snakke med skoleklassene om det å være pårørende og hvilke rettigheter slike barn har.

I et fellesskap der skjønnlitterære fortellinger bidrar til refleksjon om pårørendeperspektivet, vil trolig barn og søsken som er pårørende oppleve å bli sett – og i større grad komme til å kontakte helsesykepleier ved behov for samtaler. Et fellesskap i en klasse med refleksjoner til fortellinger fra skjønnlitteratur kan bidra til at barn og unge som er pårørende ikke kjenner seg alene.

Karakterene i skjønnlitterære fortellinger åpner for ulike tolkninger av hva «pårørende-livet» kan innebære.

I mitt forskningsprosjekt ved UiT – Norges arktiske universitet, samarbeider vi med faglærer og skolehelsetjeneste om hvordan bruk av skjønnlitteratur i ordinære norsktimer i videregående kan bidra til å synliggjøre nettopp søsken som pårørende.

Målet med prosjektet er å utforske bruk av skjønnlitteratur i et tverrfaglig samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste som kan bidra til å sette søkelys på barn og unge som er pårørende.

Vi tror dette kan være en tilnærming som i større grad når ut til elever som lever i en slik situasjon. En tilnærming som kan synliggjøre og fange dem opp.

Powered by Labrador CMS