Fremmer vi helse blant barn og ungdom som lever med fedme?

Å leve med overvekt og fedme medfører risiko for diskriminering. Dette kommer til uttrykk i generelle holdninger om at mennesker med fedme er personer med lav viljestyrke og selvdisiplin, noe som kan medføre at personer med fedme blir behandlet respektløst og ikke får et likeverdig behandlingstilbud for sin sykdom.

Når vi opplever vektstigmatisering, viser forskning at det dobler sjansen for å utvikle fedme.

Det er viktig å ta hensyn til barn og unge, da de er i en ekstra sårbar alder for vektrelatert mobbing. Her er potensialet for forebyggende holdningsendringer i samfunnet stort. Dette for å redusere psykisk belastning og legge til rette for god helse.

Holdningene skyldes i stor grad feilaktige antakelser om årsakene til at personer får fedme, og hvilke ansvar de selv har for det. I denne kronikken vil vi derfor besvare noen allmenne utsagn med forskningsbasert fakta og fremheve ungdommers syn på egen helse og foreslåtte samfunnstiltak.

Vi vil dessuten påpeke at barn og ungdom som lever med fedme ikke har et rettferdig behandlingstilbud.

Utsagn 1. Vektstigma gir insentiv til slanking og bidrar dermed til god helse og livskvalitet

Usant: Når vi opplever vektstigmatisering, viser forskning at det dobler sjansen for å utvikle fedme, og om man har fedme fra før, tredobles sjansen for å fortsette å ha det. Vektrelatert stigma er også knyttet til økt sjanse for å utvikle depresjon, økt stress og flere kroniske sykdommer. Blant barn og ungdom kan vektstigmatisering bidra til sosial isolering, overspisingslidelser, redusert fysisk aktivitet, og dermed vektøkning og redusert livskvalitet.

Utsagn 2. Å kommentere størrelsen på kroppen til barn, kan øke risiko for utvikling av fedme

Sant: En forskningsgruppe fra Los Angeles gjennomførte en 9-årig studie med 2400 jenter. I 10-årsalderen ble jentene spurt om de hadde blitt kalt for tykke. Studien viser at selv om det ikke var forskjeller i kroppsmasseindeks (KMI) i tiårsalder, var det større sjanse for å ha utviklet fedme om du hadde blir kalt tykk, enn om du ikke hadde fått kommentarer.

[ Syreskader på tennene øker blant unge: Verstingene kan overraske ]

Utsagn 3. Ikke alle som har gener assosiert med høy KMI utvikler fedme

Sant: Så mye som 40–70 prosent av variasjonen i KMI kan forklares av genetiske årsaker. Det finnes eksempler på at endringer i enkeltgener fører til fedme, men generelt er det en kombinasjon av varianter i mange gener som gir økt risiko for fedme. Mange som har en stor andel «fedmegener» utvikler likevel ikke fedme. Dette skyldes at den genetiske predisposisjonen kan overstyres av vaner, noe som betyr at tiltak kan hjelpe.

Utsagn 4. Barn og ungdom med fedme spiser mer usunt enn andre barn

Usant: Dette er ikke bekreftet i studier. Tvert om har enkelte studier vist at sunt kosthold kan være vanligere hos barn med overvekt enn hos barn med lavere vekt. Dette kan forklares med at foreldre prøver å påvirke kosten i en sunnere retning når barna har overvekt. Alle barn har imidlertid godt av å spise sunt, uavhengig av vektstatus.

Utsagn 5. Å spise mindre og trene mer, er det eneste som hjelper for å gå ned i vekt

Usant: Studier viser at endring av kosthold og trening alene ofte ikke er nok for å gå ned i grad av fedme og holde seg der. Vekttap motvirkes av kroppen med økt appetitt og redusert energiforbruk, noe som igjen øker risikoen for vektøkning etter vektnedgang. Medikamenter som reduserer appetitten og fedmekirurgi kan være en effektiv behandling for personer med sykelig fedme. Når det gjelder barn og unge med fedme er ikke vektreduksjon i seg selv et mål, men i større grad fokus på å etablere gode vaner for best mulig vektutvikling.

Utsagn 6. Ungdom som lever med fedme bekymrer seg for helsen sin

Sant: Resultater fra ACTION Teens, en studie basert på en spørreundersøkelse der over 5000 ungdom i alderen 12–18 år fra 10 land deltok, viste at 72 prosent av ungdommene var bekymret over fedmesykdommen og helsen. De ønsket å gå ned i vekt, men svarte at de var mer motivert for å bli i bedre form enn av vektnedgang. Flertallet (65 prosent) tok på seg ansvar for egen behandling og tok med dette på seg skyld for sin sykdom.

Fremmer vi helse? Det korte svaret er nei.

Hva sier ungdommene? CO-CREATE er et EU-finansiert forskningsprosjekt som har undersøkt hvordan samfunnet kan legge til rette for at ungdom velger et sunt kosthold og en aktiv livsstil for å forebygge overvekt/fedme. Ungdommene mellom 16 og 18 år kom med fire krav til myndighetene:

• Stopp all markedsføring av usunn mat til barn under 18 år
• Sikre alle barn god undervisning om mat og ernæring på skolen og tilgang til sunne skolekantiner
• Gjøre usunn mat og drikke dyrere
• Tilby alle barn og ungdommer gratis, organiserte fysisk aktiviteter minimum en gang i uka

Har vi et rettferdig behandlingstilbud? Det er i dag stor variasjon i behandlingstilbudet for barn og unge med fedme, både med hensyn til bosted og hva tilbudet inneholder. Dette er blant annet bekreftet av et nyopprettet nettverk for barnefedmebehandling. Et rettferdig behandlingstilbud er et samfunnsansvar, men for å lykkes med behandlingen er det som alltid helt vesentlig med et godt samspill mellom pasienter og behandlere, der hele personen og ikke bare vekta blir sett. Dette forutsetter nok ressurser i helsevesenet.

Fremmer vi helse? Det korte svaret er nei. For å fremme helse blant barn og ungdom som lever med fedme, trenger vi nye tiltak. Det må legges til rette for gjennomføring av ungdommenes egne forslag og gi helsevesenet bedre økonomiske rammer for å gi rettferdige behandlingstilbud. Fedmerelatert stigma er et samfunnsproblem som påvirker livskvalitet og helse. Det er avgjørende å redusere vektrelatert stigma og sikre at hver og en blir møtt med verdighet og respekt, både i samfunnet og i helsevesenet. Her har vi alle en jobb å gjøre!

[ «Den forrige regjeringen fjernet sukkeravgiften. Denne trenger vi å få tilbake, helst i en enda mer helsefremmende versjon» ]

Flere av forfatterne representerer Norsk forening for fedmeforskning.