Nyheter

SV mener nye boligregler er en gavepakke til bolighaiene

Nye boliglånsforskrifter fra 1. januar skal gjøre det lettere å ta opp boliglån. Men Oslo SV frykter at et punkt i den nye forskriften vil sende bolighaiene på offensiven igjen.

– De siste årene har andelen sekundærboliger i Oslo sunket bittelitt, noe som er bra for førstegangskjøperne. Færre førstegangskjøpere har tapt budrunder mot kjøpere som allerede eier en eller flere boliger fra før. Med den siste forskriftsendringen kan hele denne positive utviklingen bli satt i revers, sier Oslo SVs gruppeleder, Ola Wolff Elvevold til Dagsavisen.

– Jeg er litt undrende til at ikke flere har reagert på dette. Byrådet skrev i sitt høringssvar at de var bekymret over en slik endring, sier han.

Bekymret

Han er bekymret over endringen som reduserer egenkapitalkravet fra 40 prosent til 15 prosent for kjøp av sekundærbolig.

Regjeringen innførte kravet i 2016, som et særkrav for Oslo, hvor boligmarkedet er hetest. Men kravet har etter Finanstilsynets vurdering ikke gitt ønsket effekt. Derfor senkes kravet nå til 15 prosent, samme som kjøp av primærbolig.

Vi er stygt redd for at dette vil sende bolighaiene på offensiven igjen.

—  Ola Wolff Elvevold (SV)

– Vi er stygt redd for at dette vil sende bolighaiene på offensiven igjen, sier Elvevold.

– Det er bra at andelen sekundærboliger går ned, men at de nå gjør denne endringen virker lite begrunnet, sier han.

Fra nyttår ble det enklere å låne til bolig, da regjeringen kom med flere endringer i boliglånsforskriften. Da senket de blant annet kravene på hva du må tåle av renteoppgang fra fem til tre prosentpoeng.

Høyere i Oslo

– Boligprisene i Oslo er allerede langt høyere enn i resten av landet. Mye av grunnen er at boliger sees på som et investeringsobjekt fremfor et hjem. Det har vært svært lønnsomt å eie store boligmasser. Taperne har vært alle de som står utenfor boligmarkedet. Og ettersom boligprisveksten over flere år har vært høyere enn lønnsveksten har store inntektsgrupper vært sjanseløse på eiermarkedet, sier han.

– Derfor er jeg bekymret over endringen. Den står ikke i stil med regjeringens og byrådets ambisjoner om utviklingen av boligmarkedet, sier Elvevold.

– Dette er feil vei å gå for de som vil ha en bolig å leve i, og en gave til de som vil ha en bolig å leve av, sier han.

– Oslo har landets mest åpenbare urettferdige boligmarked. Og jeger bekymret over at Ap er så lite bekymret over denne endringen. Dette er feil kurs, med ukjente følger, sier Ola Wolff Elvevold.

Selv om han er uenig i reduseringen av kapitalkravet på sekundærboliger, synes han at de andre endringene har mye positivt med seg.

– De øvrige kravene virker fornuftig, sier han.

Usikker effekt

Statssekretær i Finansdepartementet, Lars Vangen (Sp), skriver i en e-post til Dagsavisen at de er usikre på effekten av å ha et egenkapitalkrav på 40 prosent. Derfor har de senket kravet.

–I høringen om utlånsforskriften ble det også pekt på at bestemmelsen kan ha noen utilsiktede konsekvenser. Hensynet til forenkling tilsier at regler med usikker effekt og som kan ha utilsiktede konsekvenser, bør oppheves, skriver han.

Hensynet til forenkling tilsier at regler med usikker effekt og som kan ha utilsiktede konsekvenser, bør oppheves.

—  Lars Vangen (Sp)

Oslo SV er bekymret og mener dette vil være en gavepakke til bolighaiene. Hva mener dere om det?

– Utlånsforskriften skal bidra til finansiell stabilitet og forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger. Det finnes andre politiske virkemidler som er bedre egnet til å sikre sosial utjevning i boligmarkedet. Regjeringen har for eksempel økt beskatningen av sekundærboliger. Det har sannsynligvis gjort det mindre attraktivt å kjøpe sekundærboliger for investeringsformål. Vi mener dette er et mer målrettet virkemiddel enn høyere krav til egenkapital. Videre vil kravet om at du ikke kan ta opp gjeld over fem ganger inntekt, fortsatt gjelde for de som kjøper sekundærbolig i Oslo, og begrense hvor store lån de kan ta opp, sier Vangen.

EU-reglene om grønne investeringer blir tatt inn i EØS-avtalen, opplyser Finansdepartementet. Her er statssekretær Lars Vangen (Sp) med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under en pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vil endringen ha noe å si for boligprisene?

– Siden det er usikkert hvorvidt kravet har hatt særlig effekt, og kravet til at gjelden ikke kan overstige fem ganger inntekt fortsatt gjelder for de som kjøper sekundærbolig i Oslo, venter vi ikke at endringen vil ha stor påvirkning på boligprisene, sier statssekretæren.

Vil endringen gjøre det vanskeligere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet?

Helheten i justeringene vi har gjort i utlånsforskriften, vil gjøre det lettere for mange unge og førstegangskjøpere å få lån til å kjøpe bolig. Vi har redusert nivået på renteøkningen som bankkunden må tåle, fra 5 prosentpoeng ned til 3 prosentpoeng, nettopp for å sikre at reglene ikke blir for stramme ved høyere renter, avslutter Vangen.


---

Nye boliglånsforskrifter

Fra 1. januar gjelder dette:

  • Økonomien din må tåle en renteoppgang på tre prosentpoeng.
  • Du kan låne fem ganger inntekten.
  • Du må ha 15 prosent egenkapital når du skal låne til bolig.
  • Den såkalte «stresstesten» (hvor stor renteoppgang du kan tåle) blir mildere: Økonomien din må tåle en renteoppgang på tre prosentpoeng (men minimum sju prosent) – her var kravet tidligere fem prosentpoengs oppgang.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen