I sitt andre svar til meg om skandalen knyttet til Aftenpostens gravejournalistikk om Ap-politiker Hadia Tajik, fortsetter sjefredaktør Trine Eilertsen som før: Hun bagatelliserer problemene og unnlater å svare på legitime spørsmål.
Gravesjefen som ledet arbeidet med journalistikken om Tajik, er fratatt alt ansvar og enhver tilknytning til journalistikk om Tajik. Årsaken er nedsettende og hånefulle meldinger om Tajik fra hennes ektemann. I sosiale medier beskriver han hvordan han har fulgt arbeidet med denne saken tett fra felles hjemmekontor, og at han har fått informasjon fra sin kone.
Eilertsen skriver at hun har «vedgått med all mulig tydelighet» at hun burde håndtert saken annerledes. Vel. Dersom en avis «med all mulig tydelighet» skal vedgå noe, skriver man om det selv. Det motsatte skjedde. Eilertsen besluttet at denne saken ikke skulle omtales i egen avis.
Det ligner mest på fortielse. Med all mulig tydelighet.
[ Trine Eilertsen: Hege Ulstein står og spinner i avklarte spørsmål ]
Eilertsen påstår at gravesjefen ikke er inhabil. Samtidig sier Eilertsen at vedkommende ikke kan jobbe med saker om Tajik, på grunn av manglende tillit. Enten så forstår ikke Eilertsen hva uttrykket inhabilitet betyr, eller så har det blitt en prestisjesak at man ikke skal bruke det ordet. Det kan virke som det er det siste.
Eilertsen skriver videre at jeg «dyrker tanken» om at hun burde reagert i mai. Nok et påfallende valg av ord. Jeg har konstatert et faktum: Eilertsen påsto at hun først i oktober ble informert tilstrekkelig til å reagere. Så innrømmer hun likevel at hun hadde nok kunnskap til å finne ut av saken i mai. Da fikk Eilertsen vite om trakasseringen på nett, hvem som sto for den og at han viste til innsyn i upublisert materiale.
Eilertsen vil at jeg - og Aftenpostens abonnenter - skal tro på hennes påstand om at gravesjefen ikke hadde hjemmekontor med sin mann, og at ingen informasjon kom på avveie. Har hun undersøkt om ektemannen publiserte informasjon om saken som aldri kom på trykk i Aftenposten?
Eilertsen fortsetter å påstå dette til tross for at ektemannen til gravesjefen skriftlig har beskrevet at de hadde hjemmekontor sammen. Og at han mottok informasjon. Til og med gravesjefen selv har, på trykk i Aftenposten, beskrevet at de hadde felles hjemmekontor.
Aftenposten har publisert bildet av felleskontoret på kjøkkenet. Eilertsen har påpekt at bildet var fra året før og at hun stort sett var på jobb i redaksjonen da det ble jobbet med denne saken. Ja vel. Men når sluttet de med fells hjemmekontor? Det har vi fortsatt ikke fått vite.
[ Hege Ulstein: Aftenpostens journalistikk om Hadia Tajik kan fint kalles en presseskandale ]
Etter det jeg forstår jobbet Aftenposten med denne saken gjennom vinteren og frem til publisering i slutten februar og begynnelsen av mars i år. Vi glemmer fort, men jeg kan minne om at påbudet om å legge til rette for hjemmekontor på grunn av pandemien, ble opphevet så sent som 1. februar. Vurdering av hjemmekontor var fortsatt anbefalt etter dette.
I tillegg nekter Eilertsen fortsatt å offentliggjøre innholdet i en direktemelding som ville ha satt hennes påstander om dette i et merkelig lys.
Spørsmålet Eilertsen må besvare, er følgende: Gjennomførte gravesjefen i Aftenposten noen form for arbeid knyttet til Tajik-saken hjemmefra? Kunne ektefellen lytte til Aftenpostens arbeid, og snakket han med sin ektefelle om arbeidet med denne saken?
Jeg føler meg ganske trygg på at Eilertsen til slutt blir nødt til å innrømme at det har vært tilfelle. Det vi allerede vet, er at han selv beskrev hvordan han hadde tilgang til upublisert materiale.
Aftenposten krever svar fra maktpersoner og sterke organisasjoner når de selv stiller kritiske spørsmål. Som en av de mektigste representantene for den fjerde statsmakt bør avisen og dens sjefredaktør også selv svare ærlig på kritiske og legitime spørsmål, og ikke fortsette tåkeleggingen. Det er en helt rimelig forventning.
- Les Trine Eilertsen sitt nyeste svar her, publisert i Aftenposten.
[ Presset Støre om året fullt av kriser: – Vi må ha kraft til å stå i det ]