Kommentar

Aftenpostens journalistikk om Hadia Tajik kan fint kalles en presseskandale

Aftenpostens gravesjef er erklært inhabil i all journalistikk om Hadia Tajik. Men avisen lar være å informere leserne sine om det.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredag kveld meldte bransjenettstedet Medier 24 om en ny og svært oppsiktsvekkende utvikling i pendlerboligsakene. Aftenpostens gravesjef Tonje Egedius er erklært inhabil i all dekning av Hadia Tajik (Ap). Årsaken er at mannen til Egedius, sportskommentator Arnstein Friling, har kommet med både presseetisk problematiske og stygge uttalelser om Tajik på Facebook.

Han har brukt sterke ord om Tajik, tidvis i caps lock - blant annet svindel, manipulering, løgn og konspirasjon.

Uttalelsene, som Friling postet i diskusjonstråder i tiden etter Aftenpostens første sak om Tajik i februar i år, er interessante av flere årsaker. For det første er etterlatt inntrykk at han har hatt inngående kjennskap til upublisert materiale og konfidensielt kildearbeid. For det andre er den aggressive ordbruken tankevekkende. Hva sier den om hans, og kanskje også hans kones holdning til Tajik mens Aftenposten arbeidet med denne saken? Det er et spørsmål Aftenposten bør reflektere rundt og gjerne også svare på.

Les flere kommentarer fra Hege Ulstein

Hadia Tajik valgte å gå av som nestleder i Ap og som arbeids- og inkluderingsminister sist vinter etter at hun fikk massiv kritikk for sin bruk av pendlerboliger. VGs journalistikk om forhold knyttet til hennes pendlerbolig i perioden 2006 til 2010 var den utløsende årsaken. Denne saken har Tajik beklaget, og hun har frivillig tilbakebetalt et beløp som langt overskrider det man med rimelighet kan anta at hun faktisk skyldte i skatt.

Også Aftenposten har laget solid journalistikk om pendlerboliger. Avisa har fått både SKUP-prisen og Den store journalistprisen for sakene om daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads pendlerboliger. Ropstad gikk av som partileder og statsråd rett etter valget i 2021 etter avisens avsløringer.


Aftenposten har også hatt to saker om Hadia Tajik. En om pendlerboliger og en om pendlerreiser. De er ikke en del av reportasjene som ble belønnet med SKUP-pris, og begge to framstår som grunnløse og oppkonstruerte.

Les Aftenposten sitt tilsvar

Aftenpostens første sak dreide seg om en periode på tre måneder i 2019. Da skulle Tajik selge leiligheten sin i Oslo. Trusselbildet rundt henne innebar at det ikke var klokt å bo i en leilighet som lå åpent ute på nett med opplysninger om etasjeplassering, eksteriørbilder, planskisser, adresse og det hele. Derfor flyttet hun midlertidig inn i en pendlerbolig, slik hun hadde krav på, i denne korte perioden. Da Aftenposten bestemte seg for å lage en sak av det, kalte Tajik det en «presseskandale». Det har hun fått sterk kritikk for, og den kritikken er en sannsynlig forklaring på hvorfor hun ikke tar kraftigere til motmæle mot Aftenposten nå.

Aftenposten hadde vært tjent med å vise mer åpenhet om hva som egentlig har skjedd i denne saken.

Saken i Medier 24 tyder på at «presseskandale» faktisk er en treffende beskrivelse. Historien er som følger:

Etter at Hadia Tajik hadde gått av, mens hun var sykmeldt, fortsatte debatten om hennes pendlerboligsak i sosiale medier. En som engasjerte seg sterkt, var Arnstein Friling. Han er gift med Tonje Egedius, Aftenpostens gravesjef. I en diskusjon på Facebook har han brukt sterke ord om Tajik, tidvis i caps lock – blant annet svindel, manipulering, løgn og konspirasjon.

Om Aftenpostens vinkling skriver han: «Selvsagt er saken laget for å tegne et mistenkelig bilde (...) Når aktoratet lager en tiltale, er den i høyeste grad laget for å vekke mistanke». Det er en presis beskrivelse av det man ellers kaller tendensiøs journalistikk eller kampanjejournalistikk.

Uttalelsene er besynderlige. Dersom de er koblet til Aftenpostens generelle holdning i arbeidet med Tajiks pendlerboligsak, er de utvilsomt en viktig del av konteksten. Og det er dessverre ting som tyder på det.

Det presseetisk problematiske er nemlig at Friling publiserer åpent på Facebook en lang rekke detaljer hentet fra det som ser ut til å være upublisert materiale og informasjon underlagt kildevernet. «Denne saken har jeg sett fra innsiden, daglig, i tre uker», skriver han. Det er oppsiktsvekkende at en person som ikke er en del av Aftenpostens redaksjon, etter eget sigende har hatt full tilgang til opplysninger som er beskyttet av kildevern og andre bestemmelser i Vær varsom-plakaten. Og i tillegg i sterke ordelag uttrykker svært aggressive oppfatninger av sakskomplekset.

For kort tid siden hadde Aftenposten en ny sak om Tajik. Den problematiserte at hun har foretatt pendlerreiser til Rogaland, der hun er valgt inn fra og der hun er skattemessig bosatt. Aftenposten ser ut til å mene at siden hun har valgt å betale for en bolig i Oslo selv, i stedet for å motta gratis og skattefri pendlerbolig slik hun faktisk har krav på, så kan hun ikke pendle til sitt valgdistrikt. Men heller ikke her har Skatteetaten funnet noe klanderverdig. Journalistene som har byline på denne saken, har Tonje Egedius som sjef – altså gravesjefen som Aftenposten har vurdert som inhabil overfor Tajik. Avisen sier til Medier 24 at Egedius ikke har reportasjeledet sine underordnede i denne saken.

Aftenposten mottok varsel om den problematiske Facebook-aktiviteten til Friling i mai i år. Likevel tok det seks måneder før avisen reagerte, besluttet at Tonje Egedius er inhabil og tok henne av journalistikk om Hadia Tajik. Hvorfor tok det så lang tid? Det framstår som besynderlig.

Enda mer uforståelig er det at Aftenposten selv ikke vil informere leserne sine om hva som har skjedd. I stedet er det Medier 24, et nisjested, som skriver om det. I en meget interessant sak, men bak betalingsmur. Så lenge Aftenposten ikke selv tar ansvar for å informere om sine egne feilgrep, er det dermed bare en brøkdel av avisens abonnenter som får vite om dem.

Da Skatteetaten konkluderte med at Hadia Tajik ikke hadde gjort noe galt i pendlerboligsaken Aftenposten hadde laget journalistikk på under Tonje Egedius’ ledelse, unnlot avisen å lage en egen sak på det. I stedet ble konklusjonen om Tajik nevnt i forbifarten langt nede i en samlesak om en rekke pendlerboligsaker. Også det er et påfallende journalistisk valg.

Aftenposten hadde vært tjent med å vise mer åpenhet om hva som egentlig har skjedd i denne saken, for etter å ha lest saken i Medier 24 sitter man igjen med mange spørsmål.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen