Dypt bekymret for Oslo

Både fattigdom, utenforskap og ensomhet gir utfordringer for velferdstjenestene i Oslo. Det rødgrønne byrådet har ambisjoner om å utjevne forskjeller i byen, og skal vi lykkes i det arbeidet, så er kommunen nødt til å ha en aktiv velferdspolitikk.

Statsbudsjettet for 2023 gir Oslo kommune én milliard mindre i inntekter enn forventet på grunn av endringer i kraftskatten. Jeg misunner på ingen måte byrådet som nå må legge fram forslag til et endret kommunebudsjett for Oslo.

Om lag halvparten av driftsbudsjettet i Oslo brukes i kommunens 15 bydeler, som har ansvaret for det aller meste av tjenestene som byens befolkning nyter godt av. Det betyr også at overføringene til bydelene ikke kan reduseres uten at det gir konsekvenser i dagliglivet for de som bruker velferdstjenestene våre.

Som bydelspolitiker gjennom mange år i Østensjø er jeg dypt bekymret for hva vi kan vente oss når tilleggsinnstillingen blir lagt fram – sannsynligvis i begynnelsen av desember. Dersom hele milliardkuttet skal tas på Oslos driftsbudsjett, og fordeles etter dagens modell mellom kommunen sentralt og bydelene, så vil bydelene måtte kutte med om lag 500 millioner kroner.

Det er mer enn i de verste årene med borgerlig styre.

For min bydel vil det utgjøre omtrent 50 millioner kroner, i tillegg til endringer vi må gjøre på grunn av endret befolkningssammensetning i bydelen og et rammekutt på seks millioner som allerede ligger inne i byrådets budsjettforslag.

I årene med rødgrønt styre har vi år for år forsterket tilbudet til innbyggerne våre. Vi er endelig oppe på normtall for skolehelsetjenesten, helsestasjonen har igjen begynt å besøke nybakte foreldre hjemme igjen etter flere år uten, og vi har styrka fritidstilbudet til barn og unge i bydelen.

I barnehagene har vi minimumsbemanning, men vi har hatt penger å sette av til å skaffe vikarer når det er nødvendig og vi har styrere til stede daglig i alle barnehagene våre, bortsett fra de aller minste av dem.

Tillitsmodellen er innført i hjemmetjenestene til bydelens eldre og andre som har bruk for dem. Vi er i ferd med å ruste opp tilbudet til hjemmeboende demente slik at de får tilstrekkelig omsorg og oppfølging, og ikke minst at de pårørende får helt nødvendig avlastning.

Det er fortsatt mye vi har lyst til å gjøre enda bedre. De aller yngste fortjener at de selv og foreldrene deres følges opp på en god måte av helsesykepleiere og barnehageansatte med overskudd.

Vi ønsker å ha lavterskeltilbud for nybakte foreldre som kan forebygge svangerskapsdepresjoner og avdekke når familier trenger ekstra hjelp i sin livssituasjon. Barn med spesielle utfordringer skal ha oppfølging i barnehagene våre.

Med store kutt i bydelsbudsjettene vil viktige satsingsområder som barnehjernevernet og Oslo-hjelpa være blant de første det må kuttes i.

I Østensjø er barnefattigdommen lavere enn i Oslo som gjennomsnitt, men det er store forskjeller mellom delbydelene. I gjennomsnitt vokser mer enn hvert tiende barn og ungdom opp i fattige familier i Østensjø. Det skaper utenforskap og gir økt sannsynlighet for en dårlig helse og utenforskap resten av livet.

Nå har bydelen endelig klart å komme opp på den statlige normen for skolehelsetjenesten, og på alle skolene i bydelen har helsesykepleier «åpen dør» hver dag. Mange som er i ferd med å falle utenfor blir «sett» av bydelens utekontakter og fritidsklubbarbeidere.

Dette er også et tilbud som ikke er lovpålagt og som vil være blant de første som rammes dersom det må iverksettes kutt.

Østensjø har mange eldre. Dette er folk som flyttet fra Kampen og Enerhaugen og inn i de nye borettslagene i drabantbyene våre. Bydelen forsøker å skape gode fellesskap for disse gjennom å ha fire seniorsentre i ulike deler av bydelen. Vi er dessuten helt nødt til å bygge opp et anstendig tilbud til de som er rammet av demens og deres pårørende.

Seniorsentrene er ikke lovpålagte, og er sånn sett noe av det første vi kanskje må kutte i, og noen oppbygging av demensomsorgen er det veldig vanskelig å se for seg i en situasjon der bydelene blir nødt til å stramme kraftig inn.

Min oppfordring til byrådet er å spare bydelene når de legger fram sin tilleggsinnstilling. Det aller meste av velferden vår skapes i bydelene.

Vi skaper ikke et tryggere Oslo ved å kutte i velferden, og vi utjevner i alle fall ikke forskjeller dersom folk i større grad blir overlatt til seg selv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen