Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Skolepengene må stoppes
Forsknings-Norge trenger internasjonale studenter. Å ta betalt av dem er uansvarlig.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Masterstudenter er våre yngste forskere og Akademiet for yngre forskere (AYF) ser derfor med stor uro på at vi skal øke terskelen for å rekruttere internasjonale studenter til Norge.
«Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar», står det i Hurdalsplattformen. I forslaget til nytt statsbudsjett ønsker likevel regjeringen å innføre en studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.
Det innebærer at studenter fra Storbritannia, Ukraina, Tyrkia, og alle land i Afrika, Asia og Nord- og Sør-Amerika vil måtte betale omkring 130.000 kroner årlig for å studere ved norske universiteter eller høyskoler.
Forslaget er møtt med en strøm av protester, uttalelser og opprop der studenter og forskere over hele landet uttrykker en dyp bekymring for hva det vil medføre. AYF stiller seg bak disse og mener dette plutselige grepet vil svekke norsk forskning og høyere utdanning i uoverskuelig fremtid.
Masterstudenter er en viktig del av banebrytende, dynamiske forskningsmiljøer. Internasjonale masterstudenter jobber som vitenskapelige assistenter og studentassistenter, og bidrar til akademiske miljøer langt ut over det å være student. Noen av disse fortsetter å forske og blir ansatt i rekrutteringsstillinger.
Det er derfor ønskelig at Norge utdanner flere gode internasjonale masterstudenter, ikke færre, slik at de kan bidra til pågående forskning og bli tatt opp til videre doktorgradsstudier og forskningskarrierer.
Mangfold er viktig for akademia, fordi forskere med ulik bakgrunn bidrar til forskningsmiljøer med ulike perspektiver og talenter. Det er selvfølgelig ikke bare folk fra rike land eller eliter som blir gode forskere. Derfor er det viktig ikke å innføre økonomiske hindringer som gjør det vanskelig for forskertalenter fra ulike land å studere i Norge.
De siste årene har mange norske universiteter og høyskoler investert i attraktive, nyskapende masterprogrammer, for eksempel innenfor livsvitenskap, teknologi, helse, miljøvitenskap, humaniora og fredsstudier. Disse har tiltrukket seg dyktige studenter fra hele verden, som har tatt med sin kompetanse og sine erfaringer til Norge.
Denne utvekslingen av kunnskap, ideer og erfaringer er berikende, ikke bare for de internasjonale studentene, men også for institusjonene de studerer ved og deres norske medstudenter. Internasjonale studenter skaper forbindelser til andre land og institusjoner som er viktige også for videreutviklingen av våre egne studier og forskningsmiljøer.
Norge har et godt rykte internasjonalt og er en viktig partner for mange land i det globale sør. Vi bidrar til internasjonalt samarbeid og bærekraftig utvikling, og kompetansedeling er en sentral del av arbeidet inn mot FNs bærekraftsmål, tydeliggjort eksempelvis i bærekraftsmål 17.
Talenter fra andre land bør ha mulighet til å studere i Norge, hvor de kan erverve kompetanse innen for eksempel vannkraftteknologi, akvakultur, medisin eller statsvitenskap. Denne kan de så enten videreutvikle i forskning her, eller bygge videre i hjemlandet sitt eller en tredje nasjon.
Kunnskap er grenseløs og derfor bør også utdanning og forskning i størst mulig grad være det. Å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits vil trolig dra Norge lenger ut av det internasjonale kunnskapssamfunnet.
De vanskelige og usikre tidene vi står i må møtes med langsiktige, strategiske planer – ikke plutselige, kortsiktige ordninger. Det er uklart hvilke økonomiske fordeler innføring av skolepenger vil ha, og derfor mener AYF det er uansvarlig å innføre dette uten en grundig utredning av hvilke gevinster og ulemper ordningen innebærer.
Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at universiteter og høyskoler først og fremst mister studenter, og dermed også taper inntekter når de innfører skolepenger. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge vil være annerledes.
Å innhente skolepenger innebærer et nytt byråkratisk system, som medfører nye kostnader, samtidig som det trolig kommer langt færre studenter.
Statsråd i Forskningsdepartementet Ola Borten Moe sier til Khrono at «nivået er så høyt på norsk høyere utdanning at norske universiteter og høyskoler er godt rustet til å rekruttere internasjonale studenter basert på kvaliteten i tilbudene». Som flere andre mener vi dette er en grunnleggende misforståelse av hvor konkurransedyktig norsk akademia er sammenlignet med andre land, noe eksemplene fra Sverige og Danmark viser.
Solidaritet og utdanning er viktige sosialdemokratiske prinsipper, som den nåværende regjeringen gang på gang understreker. Denne solidariteten bør favne bredere enn grensene til EØS-området. Spesielt nå, i en tid med klimakrise og andre store globale utfordringer, der forskning og utdanning på tvers av grenser blir stadig viktigere.
Derfor bør høyere utdanning i Norge være tilgjengelig for alle.
Statsråden har foreslått en stipendordning slik at noen studenter fra det globale sør fortsatt kan få mulighet til å studere i Norge, men dette vil neppe være en løsning for alle og skape mye ekstra, unødvendig byråkrati.
I en tid med klimakrise og andre store globale utfordringer, blir forskning og utdanning på tvers av grenser stadig viktigere.
Norsk forskning og høyere utdanning blir betydelig svekket om vi ikke beholder gratisprinsippet uavhengig av nasjonalitet. Derfor ber vi regjeringen og Stortinget om å gjøre en grundigere vurdering av alt en slik ordning kommer til å koste, og å ikke ta bort et sentralt prinsipp for det solidariske, inkluderende og dynamiske systemet for høyere utdanning som vi har i Norge i dag.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
