Debatt

Ansvar i en følelsesladet tid

Når følelsene våre koker gjør dette også at evnen vår til å resonnere og vurdere begrenses.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skytingen ved London pub er dypt tragisk og det er helt forståelig at folk reagerer og at de reagerer kraftig. Det er naturlig, riktig og viktig å få sørge. Verre er det at det lages større og mindre poeng av at politiet vurderer skuddene ved London som et muslimsk fundamentalistisk terroristangrep.

Ikke minst enkelte aktører i riksmedia.

Det synes som en vurdering man godt kan vente mer enn noen få døgn med å bringe videre. Det er bare én av flere arbeidshypoteser politiet har og bombastiske konklusjoner nå er prematurt. Det er betimelig å påpeke at angrepene på Utøya bare timer etterpå ble karakterisert som akkurat dette.

Det vet vi nå var feil og uten grunnlag i virkeligheten.

Politiet formidlet også at drapene i Kongsberg ble vurdert som et islamistisk terroristangrep. Gjerningsmannen der var psykotisk og er nå underlagt tvungent psykisk helsevern. Det var aldri en islamistisk terroraksjon.

Kyrre Johansson, psykolog.

Videre er det kort tid siden PST nedjusterte trusselvurderingene sine, blant annet med begrunnelsen at det ikke lenger finnes et radikalisert islamistisk nettverk i Norge, og at saker som hisser til terror er blitt færre. I dette perspektivet synes teorien om en terroraksjon nå enten som noe søkt, eller som en fallitterklæring for PST.

Jeg tror i hvert fall ikke på det siste, slik ting ser ut nå.

London-skytteren var dessuten inne til bekymringssamtale i mai uten at man fant grunnlag for forhøyet voldsrisiko den gang. Enkelte ymter om at det viser grove feilvurderinger hos PST. Det er jeg heller ikke automatisk enig i, men det blir en annen diskusjon og berører flere fagfelt enn det rent politifaglige.

Det vi vet er at London-skytteren har en alvorlig psykiatrisk diagnose som kan bety at han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han er underlagt judisiell observasjon og resultatene av dette vil vi tidsnok få vite. PST og politiet for øvrig gjør sine undersøkelser, og de vil også bidra til å opplyse om hendelsesforløpet og de bakenforliggende forhold nærmere.

Vår historiske vilje til å raskt skylde på muslimer/islamister er imidlertid verdt å tenke nøye gjennom. Dette er syndebukk-tenkning og det er langt fra første gang vi har sett slike resonnement om hele folkegrupper.

Vi har også en tendens til å dele folkene rundt oss som enten i flokken vår eller utenfor flokken vår.

I psykologien ofte kalt inngrupper og utgrupper.

Syndebukk-tenkning fører alltid til forsterket utgruppetenkning og det er alltid farlig. Nyere forskning viser oss at vi får glede og tilfredsstillelse av både å tenke og handle negativt overfor våre utgrupper. Dette er igjen en stor motivasjon for mer konflikt og fører med seg autoritært tankegods.

I sin mest bestialske form fører det til drap på millioner av mennesker. I mer hverdagslig sammenheng «bare» til et litt kjipere og kaldere, mer atskilt samfunn. Det er heller ikke noe særlig bra siden dette polariserer og fordummer debatten og forhindrer meningsfylt dialog.

Når følelsene våre koker gjør dette også at evnen vår til å resonnere og vurdere begrenses. Vi faller tilbake på en mindre ressurskrevende tenkning og styres mer av enkle tommelfingerregler og kognitive snarveier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt