Tidligere i juni skriver Dagsavisen om den katastrofale tørken som nå rammer Somalia, hvor hjelpeorganisasjoner fortviler over mangel på nødhjelp. I nyhetsskyggen av krigen i Ukraina, høye strømpriser og inflasjon utspiller det seg et drama på Afrikas horn så alvorlig at det er vanskelig å ta inn.
I Somalia sulter ifølge FN en befolkning tilsvarende hele Norge (5,2 millioner) på grunn av langvarig ekstrem tørke. 2,4 millioner mennesker er avhengige av matbistand for å overleve. Situasjonen er verre enn under tørke- og sultkatastrofene i samme land i 2011 og 2017. Da døde flere hundre tusen av sult. Innen årets slutt forventer FN at 1,5 millioner barn under fem år kan være akutt underernærte. Det er nesten halvparten av alle landets barn i denne alderen.
Til tross for dette maktet Somalia å gjennomføre valg av ny president i mai, etter flere år med utsettelser og konflikter mellom sentralregjeringen og medlemsstatene. Vinneren ble Hassan Sheik Mohamud, som også var president i perioden 2012–17. Valget var problematisk da kun representanter fra klanene fikk stemme, og bare en av fem parliamentsmedlemmer var kvinner til tross for en kvote på 30 %.
[ Verste tørke på 40 år: – 350.000 barn i fare for å dø før sommeren ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/C5XCPIBNPFB3ZO4R7OIZEIABGU.jpg)
Likevel mener FN at valget gir landet håp om forsoning og utvikling, fordi Mohamud er ansett som flink til å få til samarbeid mellom delstatene. Og økt samarbeid internt og med giverland vil være avgjørende for å møte landets store utfordringer: vold og usikkerhet som følge av terrorgruppa Al Shabaab, kombinert med klimaendringer og den verste tørken på 40 år.
Somalia er et av verdens mest klimautsatte land. Klimaendringene rammer landet hardt, og tar levebrødet fra stadig flere fattige. Det skaper matusikkerhet og driver store grupper på flukt. Særlig utsatt er kvinner og barn. I desperasjon etter å få tak i mat slakter mange sine husdyr og selger alt de eier.
Umiddelbar humanitær hjelp er en absolutt nødvendighet. Men løsningen er ikke bare økt sikkerhet og nødhjelp. Utviklingsfondet har i snart 15 år, som en av få organisasjoner, støttet hundrevis av lokalsamfunn i Somalia så de bedre kan møte klimakrisa.
Erfaringene våre viser at det er mulig å styrke matsikkerheten på sikt og forebygge nød selv i utsatte land som Somalia, gjennom klimarobust matproduksjon. Det viktigste tiltaket har vært å bedre tilgangen til vann gjennom bygging av dammer, vanningsanlegg og vanntanker.
[ Kommentar: «Humanitære aktører som har trålet rundt på Afrikas horn i tiår, kutter ned» ]
Dette er særlig viktig når mange velger å gå vekk fra tradisjonelt husdyrhold og over til jordbruk. Det er nå et stort behov for å skalere opp denne type innsats over hele landet, og det vil være langt rimeligere å bistå med klimarobust matproduksjon nå, enn nødhjelpen som må til om dette uteblir.
Utviklingsfondet er positive til at utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim lenge har varslet en opptrapping av Norges innsats for matsikkerhet til de fattigste landene. Det er blitt enda mer relevant etter at prisene på hvete og matolje har økt kraftig etter Russlands krig mot Ukraina.
En slik satsing må imidlertid rettes mot de landene som trenger det mest, som Somalia. Dette vil også være i tråd med Norges strategi for samarbeidet med Somalia, hvor tiltak mot klimaendringer og for matsikkerhet er prioritert.
Valget av ny president i Somalia kan bety et positivt vendepunkt for landet. Nå er det avgjørende at Norge og andre giverland støtter opp om den positive politiske utviklingen, som kan forhindre at landet blir ytterligere destabilisert av tiltagende klimaendringer og Al-Shabaab. Norge og det internasjonale samfunnet må kjenne sin besøkelsestid og trappe opp ikke bare den humanitære, men også den langsiktige støtten til landet.