Byens kulturminner og biologiske mangfold har lidd store tap som følge av fortetting siden Småhusplanen ble vedtatt i 1997. Planen skulle sikre småhusområdenes helhetlige karakter og at arkitektoniske og miljømessige kvaliteter skulle ivaretas.
Likevel har utbyggere hatt et for stort handlingsrom til å rive fullt brukbare hus, sprenge ut hele tomter, fjerne trær og busker for å bygge kostbare eneboliger utenfor rekkevidde for de fleste.
Dispensasjoner fra Småhusplanens 24 prosent utnyttelsesgrad og rivningstillatelser gis til stadighet. Småhusplanens krav om bevaring av større trær blir ikke tatt alvorlig. Dette har medført markante tap av områdenes grøntpreg. Småhusplanen er på mange måter blitt omformet til en saneringsplan.
Revisjonsforslaget til Småhusplanen utgjør en positiv endring i fortettingspolitikken. Bevaring av småhusområdenes grøntområder og villabebyggelse er nødvendig og fremtidsrettet dersom vi skal oppnå klimamålene, stoppe naturtapet og fremme god bokvalitet.
[ Faller du utenfor i første klasse på videregående, kan straffen være tre år i ensomhet (+) ]
Rivning av etablert bebyggelse til fordel for oppføring av dyre eneboliger har i liten grad bidratt til å øke antall boenheter. Storstilt fortetting i småhusområdene har dessuten bidratt til økte klimagassutslipp.
Det nye planforslaget vil fremme gjenbruk av bygninger som har et langt liv foran seg. Ved å legge sirkulærøkonomi til grunn for videre fortetting av småhusområdene vil man redusere klimautslippene forbundet med rivning og oppføring av nybygg. Byggenæringen står for store utslipp av klimagasser. Som kjent er det grønneste huset allerede bygget.
Den manglende helthetlige fortettingen vi har vært vitne til de siste tiårene har ikke medført gode bomiljøer. Med minimale grøntområder og uteplasser, dårlige lysforhold og bygningsmaterialer som ikke vil vare, blir hensyn til bokvalitet og folkehelse ikke ivaretatt i oppføringen av nybygg.
Anleggelse av tettpakkede og trangbodde eneboliger fremfor seksjonering og påbygging av eksisterende bebyggelse har vært til utbyggernes, og ikke innbyggernes favør. Fortjenestemulighetene i utbyggingsprosjekter i byens småhusområder har bidratt til en markant økning i boligprisene.
Førkrigshusene bør vernes for å unngå ytterligere tap av arkitektonisk mangfold. Også nyere hus bør bevares, men det bør åpnes opp for moderate påbygg, ombygginger og seksjonering av disse. Denne formen for fortetting vil øke antall boenheter i småhusområdene på et områdesensitivt vis.
[ Ella Marie: – Mange samer har sagt til meg at det høres slitsomt ut å føle så mye ansvar (+) ]
Det vil også medføre redusert arealbruk og vil dermed bedre kunne ivareta småhusområdenes grønne preg og biologiske mangfold. Bevaring og kreativ ombruk av bebyggelsen vil dessuten utgjøre identitets- og trivselsfremmende tiltak. I tillegg vil utvikling av ulike boligtyper i småhusområdene bidra til å skape mer sosioøkonomiske, varierte bomiljøer.
I hverdagslivet er det grøntområdene der folk bor og oppholder seg som utgjør viktige kilder til trivsel og god folkehelse. Derfor er det viktig å verne om bynaturen, både i sentrumsnære strøk og i bomiljøer. Småhusområdenes gamle hus og hager utgjør en del av byens kulturminner samtidig som hagene gir ly for planter, dyr og insekter.
De fortettede hagene er derimot striglet og det er liten plass til mennesker og det biologiske mangfoldet.
Siden 1990-tallet har knutepunktfortetting vært ansett som et sentralt klimatiltak. Men denne politikken startet før fremveksten av elektriske biler, smarttelefoner, digital kommunikasjon, hjemmekontormuligheter og høyhastighetstransport. Både teknologiutvikling, ny kunnskap og justeringer i Oslos antatte folkevekst vil kunne bidra til at fortettingspolitikken endres.
[ Karantenestasjon-eier: – Vi legger jo sjela vår i å ta best mulig vare på disse dyrene ]
I likhet med Erling Dokk Holm (NMBU) mener vi at hovedtyngden av Oslos utbyggingspotensial ikke ligger i småhusområdene, men i byens gamle industritomter og andre områder med harde overflater. I disse områdene vil utbyggingen ikke medføre store naturinngrep. Town houses, rekkehus og småhus bør imidlertid prioriteres i utviklingen av disse områdene for å motarbeide utflyttingen av småbarnsfamilier.
Byfortettingen har visse grenser og må ikke gå på bekostning av trivsel, klima og bymiljø.