– Jeg synes dette er veldig tungt og vanskelig. Vi legger jo sjela vår i å ta best mulig vare på disse dyrene, forteller Gunn Beathe Boye, innehaver av Froland Hundepensjonat, som til tross for navnet utvidet med en egen katteavdeling i 2009.
De siste dagene har mobilen hennes nærmest gått varm av alle anropene fra fortvilte ukrainske dyreeiere, som er veldig redde for at høyt elskede kjæledyr ikke blir tatt ordentlig vare på i karantene.
[ Her havner ukrainske kjæledyr på flukt ]
Et trist syn
Et av Facebook-innleggene, som har dukket opp i diverse grupper de siste dagene, handler om den lille hårløse katten Fiona (5 md.), av rasen sphynx. Kattens eiere, Ruslana Kabanova (18) og hennes mor Valeriya Ivanova fra Kiev, måtte overlevere katten til Mattilsynet da de kom til Norge.
Fiona fikk rabiesvaksine, ble ID-merket og registrert, og deretter plassert i karantene i Boyes dyrepensjonat i 30 dager. Det er først etter en måneds tid at en blodprøve kan påvise hvorvidt rabiesvaksinen virker eller ikke.
Kabanova forteller Dagsavisen Fremtiden at de ga fra seg en katt som nok var litt medtatt etter den lange reisen, men som ikke viste noen tegn på sykdom.
– Det var veldig vondt å måtte gi henne fra oss. Fiona var jo så liten – bare fire måneder gammel. Også er hun av en sjelden, hårløs rase, som krever helt annerledes stell enn andre katter. Vi informerte så godt vi kunne, og sendte med spesialmat, utstyr, leker og en av mine gensere – så hun hadde med seg noe som luktet kjent. Jeg var veldig bekymret for hvordan det skulle gå, sier den ukrainske jenta.
De to fikk utlevert kontaktinfo til karantenestasjonen, og beskjed om at de kunne besøke katten. Men Kabanova og moren er bosatt på Hitra, og avstanden til Froland ble for lang. De henvendte de seg flere ganger til dyrepensjonatet, for å få dem til å sende bilder eller videoopptak av katten. Det fikk de aldri, og katteeierne ble redde for at det hadde tilstøtt Fiona noe.
Men etter litt over en måned fikk de brått beskjed om at Fiona ville bli fraktet hjem til dem dagen etter – for så å måtte holdes i såkalt hjemmekarantene de neste tre månedene. De fikk også vite at Fiona hadde hatt øremidd, men at dette var behandlet. De forventet å få tilbake en sunn og frisk katt.
– Da vi fikk se henne, ble jeg helt satt ut. Fiona snørret voldsomt – og nøs ut store klyser med blodig snørr, det rant fra øynene hennes, hun var sår i ørene og både genseren - som hun må ha på seg siden hun lett fryser - og katten selv var skitne. Jeg ble så sint og skuffet, sier Kabanova.
Så la hun historien ut på Facebook.
[ Ukrainske flyktninger i Norge risikerer å bli skilt fra kjæledyrene sine ]
Startet egen hjelpeside
– Katten så ikke frisk ut på bildene i innlegget, så jeg ble jo litt skeptisk. Vi har vel alle blitt rørt av bildene av ukrainerne som flykter fra krigen – bærende på alle slags kjæledyr, men veldig lite annet. Dette har vi jo aldri sett maken til før. Så man håper at disse dyrene blir ivaretatt på best mulig måte, og at ingen forsøker å sko seg på den desperate situasjonen, sier Monica Knutsdatter Bye fra Drammen.
Siden hun gjennom en årrekke har reddet hjemløse hunder fra Romania og Hellas, er hun sjeldent godt kjent med reglene for å ta med seg dyr fra land, der det fortsatt finnes rabiessmitt, til Norge. Selv om Mattilsynet har lagt til rette for at ukrainerne skal få med seg dyrene sine hit, skjønte Bye tidlig at mange ville være helt uforberedt på det norske regelverket, som – til tross for noen forenklinger - kan virke rigid og komplisert.
For å hjelpe de dyrekjære flyktningene opprettet hun derfor Facebook-siden «Help for Ukrainian pet owners in Norway». Her dukket også historien om Fiona opp. Etter hvert kom det flere, mer eller mindre, tilsvarende historier.
[ Huitfeldt besøkte grensa til Ukraina: – Det er hjerteskjærende ]
Strakte seg langt
Dagsavisen Fremtiden har kontaktet Mattilsynet (MT) angående Fionas karanteneopphold, og eierne har fritatt dem og karantenestasjonen fra taushetsplikten, så Dagsavisen kan videreformidle svarene deres.
MT mener katten må hatt smitten med seg da hun ble plassert i karantene. Dette ble tidlig oppdaget i dyrepensjonatet, som tilkalte veterinær og igangsatte behandling – både for øremidd og en luftveislidelse, selv om dette i utgangspunktet ikke dekkes av staten.
– Driverne ved karantenestasjonen har strukket seg langt for å gi denne katten ekstra omsorg og pleie, skriver Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i Mattilsynets avdeling for regelverk og kontroll, per e-post.
[ Kommune og frivillighet med åpne armer for flyktningene ]
Fra egen lomme
Dyrepensjonateieren i Froland bekrefter Troneruds svar.
– Jeg syntes dette var litt spennende, siden jeg ikke har hatt noen hårløs katt her før. Så jeg søkte opp info på internett og fulgte eiernes anvisninger. Katten måtte blant annet bades jevnlig, fordi den ikke har pels som kan absorbere oljen fra huden. Jeg smurte henne også inne med fuktighetskrem, og Fiona malte og koste seg når jeg tørket og stelte henne, forteller Boye.
Hun beskriver katten som svært kontaktsøkende, snill og søt.
Ved dyrepensjonatet innså de tidlig at Fiona hadde øreproblemer, men stoffet som fulgte med Fiona så bare ut til å gjøre utbruddet verre. Da sendte Boye en e-post til Kabanova, for å få tillatelse til videre veterinærbehandling - og det fikk hun.
Hun forklarer at de også forsøkte å sende bilder av Fiona til mobilnummeret de fikk oppgitt, men bildene gikk ikke gjennom til det utenlandske nummeret. De etterlyste et norsk mobilnummeret via e-post, men fikk ingen flere svar.
Skjønner eierne godt
– Så en dag sluttet Fiona å male i fanget mitt, etter at hun ble badet. Hun virket ellers pigg, men jeg fikk en følelse av at det var noe mer galt. Hadde jeg ikke tilbrakt så mye tid med henne hadde jeg neppe fanget det opp.
Boye tilkalte nå veterinær igjen, og betalte selv for mer behandling mot ørebetennelsen. En blodprøve viste at Fiona også hadde en infeksjon i kroppen, og dermed ble hun også satt på antibiotika. Undersøkelsene sponset veterinæren, innsamlede midler gikk til behandlingen, mens Boye selv sto for medisinene.
Karantenetiden var nå egentlig over, men Boye var usikker på om Fiona burde sendes hjem.
– Jeg var veldig i tvil, for Fiona var ikke frisk - etter bare to dager på antibiotika. Men dette var en avveining Mattilsynet gjorde. Jeg tror både flukten fra Ukraina – og så transporten tilbake til eierne, tæret på Fiona og senket immunforsvaret hennes. Hun må i hvert fall ha vært i dårligere form da hun kom fram, enn da vi sendte henne av gårde, påpeker Boye, som har stor forståelse for at eierne ble både redde og sinte da de fikk se Fiona igjen.
– Men hadde vi ikke sendt Fiona hjem da vi gjorde, var det usikkert når neste mulighet for transport ville komme - og hun villle utvilsomt ha det eller best hos eierne sine.
Tunge samtaler
Boye forteller at hun så på forespørselen, om å ta imot ukrainske dyr i karantene, som hennes mulighet til å bidra. Siden har det blitt veldig lange dager i dyrepensjonatet. Men det er først etter at innlegget om Fiona dukket opp på Facebook, der hennes dyrepensjonat navngis i en av kommentarene, de nye oppgavene har tynget .
– Jeg har har blitt oppringt av så mange fortvilte og redde dyreeiere, som frykter at vi ikke tar ordentlig vare på dyrene deres. Jeg har trøstet og forklart som best jeg kan, men språkbarrieren gjør det veldig vanskelig. Det samme gjelder Fionas eiere. Dét kjennes veldig belastende.
Vedrørende klagen på at både katten selv, og genseren hennes, var skitten - ser hun bare én mulig forklaring.
– Hun kom hit med et såkalt tisseteppe, men vi satte inn en kattedo med kattesand. Jeg antar at støvet fra sanden må ha festet seg både på kattens hud – og i genseren hennes. Jeg syntes det var rart selv også, at katten stadig klarte å bli såpass skitten. Genseren prøvde jeg å vaske, og jeg lot den til og med ligge med flekkfjerner natten over, men skitten gikk ikke av.
Lite tillit
Den ukrainske veterinæren Kateryna Kyryliuk (36) bor i Lier og jobber som veterinærassistent på en dyreklinikk. Hun mener flere av Facebook-innleggene, om dyr som kommer syke hjem fra karantene, først og fremst skyldes misforståelser og skepsis – grunnet språkproblemer og store kulturforskjeller.
– I Ukraina er det mange som ikke har noen tiltro til verken leger eller veterinærer. I stedet googler de seg fram til en diagnose og går til veterinærapoteket – der de får kjøpt nesten hva som helst uten resept . Dette var det vanskelig å se på for meg som veterinær, for det er et sjansespill med uforskyldte dyrs helse og liv.
Kyryliuk forklarer hvordan ukrainske dyreeiere i møte med norske veterinærer, som – for eksempel – er restriktive med å skrive ut antibiotika, gjerne tror de ikke blir tatt på alvor – og at kjæledyret deres må lide for det. Likeledes kan mange ikke tro at dyrene blir tatt ordentlig vare på i karantene, når de ikke må betale for oppholdet, eller aller helst – får stukket til innehaveren litt ekstra. Når de så får hjem et dyr fra norsk karantene, som ikke er helt i toppform, frykter de det verste.
– Korrupsjon er veldig utbredt i Ukraina. Du kan stort sett betale deg ut av det meste, også lovbrudd. Det skaper en slags arroganse hos enkelte, og da spesielt de velstående, som forventer spesialbehandling hvor enn de går. Nå sier jeg ikke at dette gjelder noen av dyreeierne i denne saken, men dette er systemet de er vant med, sier Kyryliuk.
Veterinæren understreker likevel at de aller fleste av ukrainerne som kommer hit er veldig glade og takknemlige for at det er tilrettelagt for at de får med seg dyrene sine, og at staten sørger for vaksinering, ID-merking og karanteneopphold.
– Men det er høyst varierende hva de har fått av informasjon før de kommer til Norge - og når du rømmer fra en krig har du ikke hatt muligheten til granske lover og regler på egen hånd. Dermed blir folk redde, når de blir fratatt dyrene sine – og det er fullt forståelig, kommenterer Kyryliuk.
Språkvansker
Ruslana Kabanova forteller Dagsavisen at Fiona per i dag har kommet seg betraktelig, og at karantenestasjonens veterinær har vært en god støtte. Hun er enig i at misforståelser, språkvansker og kulturforskjeller har skapt mye unødig bekymring, og innser nå at dyrepensjonateier Boye ikke kan lastes for kattens sykdom. Hun beklager at innlegget på Facebook ble så belastende.
Monica Knutsdatter Bye berømmer Mattilsynet for at de så fort lempet på regelverket, så flyktningene fra Ukraina skulle få med seg dyrene sine inn i landet. Hun påpeker likevel at mange fortsatt mangler mye og viktig informasjon. For tiden jobber hun både seint og tidlig for å besvare alle spørsmål og henvendelser, som kommer inn til hjelpesiden hennes på Facebook, om alt fra forsinkede analyser av blodprøver - til hvor kjæledyr faktisk har blitt plassert.
Mattilsynet medgir at de har hatt en del utfordringer på grunn av språkvansker – med tanke på informasjonen de ukrainske dyreeierne har fått. Spesielt da de første dyreeierne ankom, uten at man hadde noe apparat stående klart for en slik situasjon.
Ifølge MT har mye endret seg siden, og prosedyrene forbedres stadig. Nå oversettes så mye informasjon som mulig til både engelsk, ukrainsk og russisk. De bruker også tolker når det er mulighet for det.
– Vi forsøker alltid å gi flyktningene så mye og så god informasjon som mulig, men vi kan ikke alltid gi alle svar under kontrollen, og vi kan dessverre ikke dekke alle ønsker dyreeierne har. Alle får med seg et vedtaksskjema med grunnleggende informasjon, på flere språk, om hva som skal skje, forklarer fagdirektør Tronerud i Mattilsynet.
Han understreker at de skal bli enda mer nøye med å formidle til flyktningene ved ankomst, at hvis de har spørsmål om dyrene sine – så er det Mattilsynet de skal ta kontakt med.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
