Styret går fri

Solen begynner å varme, nesten alle gleder seg. Men noen er engstelige. Det skal velges et nytt styre i seksjonssameiet eller borettslaget der de bor.

De sitter musestille i håp om å slippe å bli utpekt til styreverv. Mange tror nemlig at det hviler et tungt ansvar ved å være styremedlem.

Ingen grunn til engstelse, det glade budskap er: Det er ikke farlig å sitte i et styre. Norsk rettspraksis viser at et styremedlem ikke kan stilles til ansvar for noe som helst.

Selv om du, som styremedlem medvirker til å ødelegge bygningen du bor i. Styremedlemmer synes overhodet ikke å ha noe ansvar.

Rettsvesenet vårt er innrettet på en lite dynamisk, stagnert praksis. Det som ikke har blitt straffet før, kan ikke straffes i dag. Selv om det ikke finnes tilsvarende erfaringsgrunnlag. Skjødesløshet vil aldri kunne bebreides.

I denne sammenheng vises det ofte til en fagbok, som har kommet i flere utgaver, «Boligrett» av juristen Christian Fr. Wyller.

De fleste nøyer seg med følgende sitat: «For at styremedlemmer skal kunne pådra seg ansvar, må det dreie seg om et klart og utvilsomt avvik fra hva man kan forvente av styremedlemmer i borettslag. At man i ettertid ser at ting kunne vært gjort annerledes og rimeligere, er ikke tilstrekkelig».

De færreste tar med Wyllers presisering om at et styre er ansvarsfritt, dersom det har truffet sine beslutninger etter innhenting av fagkyndig vurdering. Det skal også foreligge protokoller fra styremøter som viser på hvilke grunnlag beslutningene er tatt.

I tillegg til nevnte Wyller, henvises det til rettspraksis: «Når styremedlemmer har handlet etter eget beste skjønn og gjort så godt de har kunnet for å ivareta lagets interesser, skal det mye til for å holde dem erstatningsansvarlige».

Med 25 års erfaring fra en helt vanlig bygård i Oslo, har vi opplevd alle former for styringsvilje. De dyktige og drivende, de vanlige velfungerende til de tilbakelente og initiativløse.

Følgende lovbestemte forhold kan de ignorere: Føring av styreprotokoller, samt korrekt registrering av styre og forretningsfører til Brønnøysundregisteret. De trenger ikke å holde fellesskapets og egne midler adskilt. Det er greit å bruke felleskassa som sin egen lommebok.

Så tenker du kanskje: Det kan da ikke være så totalt uten ansvar? Hva om du blir trukket for retten? Ta det fullstendig med ro. Det er ingen ting å bekymre seg for. Årsaken synes å være norsk rettspraksis.

Den tilsier at ingen kan stilles til ansvar for noe som helst. Ansvaret for at en bygård sto med åpen taklekkasje i et halvt år, trengte styret ikke å stå til ansvar for.

Styret som ikke fulgte fagfolks råd om å innhente fagkyndig vurdering fra en taktekker. Styret som ikke førte styreprotokoller som kunne ha dokumentert rasjonaliteten i denne unnlatelsen, ja de gikk fri.

Hvis ingen noen gang er dømt til erstatning for slik skjødesløs forvaltning av bygninger og eiendom, blir ingen dømt. Selv om det medfører økonomisk tap og faren for skader i form av mugg og hussopp er betydelig. Det er et evighetshjul av gjentatt rettspraksis.

Kan en norsk domstol overse alt dette?

Ja, det kunne de. Paradokset er det at styret ikke ville bruke gårdens styreansvarsforsikring, og forsikringsselskapet unnlot å kompensere for feilvurdering fra styrets side. De som måtte bøte, var de som blir rammet. Hvor mange det blir, vet vi ennå ikke.

Så vi mener å kunne berolige nervøse styrekandidater: Dere har ingenting å frykte.

«Godt» valg!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen