Vi står midt i den mest dramatiske nedbyggingen av barselomsorgen det moderne Norge har sett. Det begynte for tjue år siden, da helseforetakene forviste kvinnene til pasienthotell og selvberging kun timer etter fødselen.
Nå har de våget å ta neste skritt.
I en nær fremtid skal friske kvinner med friske barn sendes hjem 24 timer etter fødsel. Helseforetakene beskriver dette som en selvfølgelig utvikling som er ønsket av kvinnene, men det er all grunn til å stille spørsmåltegn ved denne virkelighetsbeskrivelsen.
I Aftenposten den 18. februar kunne vi lese om hvordan Oslos nye føde- og barseltilbud skal se ut. Nye OUS føyer seg inn i rekken av nye kvinneklinikker som har som målsetting å sende friske kvinner og friske barn hjem innen et døgn etter fødsel. «Det er ikke så veldig kontroversielt, dette. Vi er ikke spesielt bekymret,» uttaler Miriam K. Nyberg, avdelingsleder ved fødeavdelingen, om det nye barseltilbudet. Hun beskriver barseltiden som en «normalfase» som går mye raskere enn en fødsel, og som er bedre å gjennomføre hjemme.
Mye tyder på at Miriam Nyberg har liten forståelse for hva barselperioden innebærer.
[ Feiringen kan vente til vi faktisk har passert mållinja. For vi er ikke der ennå altså ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/KNZBDETDAVFPROKYZ3HWIBS75M.jpg)
Barselperioden varer 40 dager. Altså betydelig lenger enn selv den mest langtrukne fødsel. Barseltiden er en sårbar tid for kvinnen, den nyfødte og familien, og å redusere tilbudet kan få alvorlige konsekvenser. For eksempel viser nye tall at hver tredje kvinne som fødte under pandemien har fått depressive symptomer.
Kort liggetid etter fødsel trekkes frem som en medvirkende årsak.
Representantene fra OUS forsøker å plassere reduksjonen i liggetid inn i en logisk utvikling der sykehusopphold er gammeldags og utdatert. Denne retorikken bør ingen la seg lure av. Nedbyggingen av barselomsorgen på Oslo universitetssykehus startet allerede for tjue år siden da man begynte å flytte friske kvinner med friske nyfødte over på barselhotell fremfor å la dem være på barselavdelingen.
[ Det lukter ikke vafler når fotballfamilien møtes til årsmøte. Det stinker penger ]
På en barselavdeling er mor og barn omgitt av helsepersonell som skal overvåke og hjelpe med startvansker, mens det på et barselhotell legges opp til at mor skal ha omsorg både for seg selv og den nyfødte største delen av døgnet. Pasienthotellet på Ullevål drives av det private selskapet Medirest, mens sykehuset stiller med en minimumsbemanning av jordmødre og barnepleiere. Det er nettopp her den økonomiske gevinsten ligger.
Lønn er den største utgiftsposten på et moderne sykehus.
«I fremtiden er det ingen planer om at barselpasienter skal være på pasienthotell. Det har utspilt sin rolle,» sier Sigrid Rannem ved Nye Aker til Aftenposten. Ja, for hvorfor redusere personalkostnadene når man kan kutte dem helt ved å sende kvinner enda tidligere hjem? Sykehusene drives i dag som helseforetak. Det betyr at de er underlagt regnskapslovens bestemmelser som gjelder for foretak. Foretakene må lønne seg økonomisk slik loven krever.
Barselomsorgen lønner seg ikke for helseforetakene. Viktig pleiearbeid som ammeveiledning regnes ikke som behandling, og genererer dermed ingen penger. Siden vanlige fødsler er priset lavt og viktige elementer i barselomsorgen ikke genererer penger, har føde- og barselavdelinger lav inntjening og blir ofte nødt til å kutte kostnader for å få budsjettet i balanse. Forrige gang det skjedde ved OUS, var høsten 2021 da en hel barselavdeling ble stengt for å spare penger.
[ Jenter er «tjukke, udugelige horer, gutta er «gromme, håpefulle duttebasser» ]
Til Aftenposten sier representanter for nye OUS at de ikke har regnet på om reduksjonen i liggetid vil gagne sykehuset økonomisk, og at det ikke ligger noen premie i dette for dem. Det stemmer ikke helt. Barselomsorgen er i dag delt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
Det er kommunen som tar over ansvaret – og regningen – så snart barselkvinnen har kommet hjem.
Representantene for nye OUS synes å ha tro på at kommunene vil være i stand til å ta et enda større ansvar for barselkvinnene. Dette er i beste fall naivt så lenge under halvparten av landets kommuner er i stand til å tilby kvinnene det ene barselbesøket av jordmor de har krav på etter hjemkomst. I verste fall er dette en kynisk ansvarsfraskrivelse som vil føre til at enda flere kvinner vil bli overlatt til seg selv i barseltiden.
Når Norges største fødeavdeling kutter så radikalt i barselomsorgen, bør varsellampene blinke. Vi trenger politikere som ser klart og som går tydelig ut mot denne utviklingen. Fremtidens barselomsorg kan ikke være styrt av helseforetakenes kortsiktige økonomiske logikk, men må bygges opp basert på kvinners ønsker, klinisk erfaring og forskning.