Saker om jenters seksuelle og reproduktive helse splitter partier, land, mennesker og tro.
Tendensene vi ser rundt i verden i år gir meg frysninger – og bittelitt håp.
For et par måneder siden døde 30 år gamle Izabel i Polen av septisk sjokk da legene nektet å operere henne, fordi de ikke ville bryte loven og yte nødvendig helsehjelp. Hendelsen sendte sjokkbølger rundt i hele Polen, men loven forble uforandret – kun en presisering om at dersom mor kan dø, så skal hun få hjelp.
Noe lignende skjedde i Irland for noen år tilbake. Etter store protester ble abort avkriminalisert. Men må jenter og kvinner dø før de blir hørt og får hjelpen de har rett på?
Det er noe veldig galt her.
[ Debatt: Jeg er sliten og trenger ferie, men jeg vet ikke om dette blir en ferie (+) ]
«Det burde ikke være en feministisk handling å få hjelp når du trenger det», sa Jen Gunter, gynekolog og lege med spesialisering i kvinnehelse, i en TED Talk tidligere i år. Likevel dør mer enn 22.000 jenter og kvinner hvert år etter utrygge aborter. Nulltoleranse for abort er livsfarlig. Det blir ikke færre aborter av å forby det, men flere ulovlige og farlige.
President Joe Biden prøver nå å rette opp i skadene som Trump-regjeringen gjorde i forhold til jenters rettigheter og helse, både internt og internasjonalt. Men etter Trumps innsettelse av flere konservative dommere i USAs øverste domstol og desembers nye lovforslag mot abort, er jenter og kvinners rett til å bestemme over egen kropp igjen høyst usikkert.
Beslutningen er ventet i juni neste år.
[ Kommentar: Det blir ikke flere senaborter av at kvinner får bestemme selv ]
Men lovlig abort og tilgang på prevensjon er for mange kun en rett på papiret. I flere land ser vi at kulturelle normer og tradisjonelle lover ofte trumfer nasjonal lov. Der jenter blir gravide i ung alder, ser vi at barneekteskap øker, og vice versa. Altfor mange unge får ikke seksuell og reproduktiv helsehjelp uten samtykke fra foreldre eller ektefelle. Å snakke om seksuell helse er sett på som å oppfordre unge til å ha sex. Selv om det er bevist at kunnskap fører til mer kontroll over egen kropp, ikke mer sex – snarere tvert imot.
Tidligere i år ble det kjent at den britiske regjeringen kutter sin pengestøtte til jenters seksuelle helse og rettigheter med 132,4 millioner pund. Konsekvensene er ventet å bli katastrofale. 9,5 millioner færre jenter og kvinner vil ha tilgang til prevensjon, 4,3 millioner flere uplanlagte svangerskap, 1,4 millioner flere utrygge aborter, og flere jenter og kvinner som dør under eller som følge av graviditet.
Norge ligger også etter på den finansielle forpliktelsen om 9,6 millioner til seksuell og reproduktiv helse i perioden 2020–2025, ifølge en undersøkelse fra Sex og Politikk. Den beskjedne økningen i nytt statsbudsjett er ikke nok for å nå målet.
Med stadig større utfordringer å løse, undres jeg over hvorfor det holdes igjen.
Koronakrisen har ført til redusert tilgang til prevensjon mange steder, grunnet hindringer i forsyningskjeder og produksjon. Med stengte skoler og stort frafall av jenter i utdanning, fordi de har blitt giftet bort eller blitt gravide, har unge også fått betraktelig mindre tilgang til informasjon og nødvendige tjenester.
Stadig flere land melder om sjokkerende høye tall for barn som får barn. UNFPA i Uganda meldte om 354.736 registrerte tenåringsgraviditeter i 2020, og nesten 200.000 i første halvår av 2021.
Men det finnes håp. I den Demokratiske republikken Kongo, for eksempel, avkriminaliserte de nylig abort. I Tanzania får gravide jenter nå lov til gå på skolen. Og i Uganda får Plan International, og andre, endelig lov til å tilby informasjon om seksualitet og seksuell helse til unge, et tiltak som tidligere var forbudt.
Trygg abort skal være tilgjengelig for alle.
[ Telefonene som ødelegger jula: - Noen begynner å gråte, andre blir sinte ]
Det skal være enkelt og uten skam å få tak i riktig prevensjon. Og jenter skal få alderstilpasset kunnskap om egen kropp og helse. Likevel har én av fem land i verden restriksjoner når det gjelder reproduktive tjenester. Til tross for at ikke-planlagte graviditeter vil reduseres med hele 60 prosent dersom jenter og unge kvinner får behovene sine dekket.
Vi må huske at restriksjoner på jenter og kvinners seksuelle og reproduktive helse er et politisk verktøy for å kontrollere dem og deres kropper. Å nekte jenter informasjon og tilgang til helsetjenester er et brudd på menneskerettighetene, og et brudd på bærekraftsmålene for 2030. Kunnskap om sex, helse og rettigheter er livsviktig. Jenter skal kunne ta informerte og selvstendige valg om egen kropp og seksualitet.
Din kropp er din kropp. Ferdig snakka.
