Debatt

Kokkelimonke regelverk

Vi har faktisk en egen økonomisk straff for folk med psykisk sykdom.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Behandlingsopplegget for psykisk syke er ikke bare dårligere enn for fysisk syke. Skulle de psykiske plagene føre til at du blir ufør og må på institusjon, reduseres uføretrygden.

Slå den!

En stor urett må gjøres om. I dag har vi faktisk en egen økonomisk straff for folk med psykisk sykdom. Lovverket er tydelig. I Folketrygdloven § 12 - 19 står det: «Personer som mottar uføretrygd, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet».

Uføretrygden blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger. Og det er ikke småtterier de kutter: Uføretrygd gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir uføretrygden redusert og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av uføretrygden. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.

Dette hører ikke noe sted hjemme, og det er det flere som synes. Dagens Medisin tok opp saken senest i april i år, der generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse kaller dette en skam.

Psykologforeningens leder Håkon Skard sier at det er «direkte skadelig for behandlingsutfallet». Den forrige regjeringen ble regelmessig utfordret på denne ualminnelig usympatiske forskjellsbehandlingen. Arbeidsminister Anniken Haugli kom i 2019 med det om mulig svakeste utsagnet — at hun «ville ta tak i saken». Tidligere arbeids- og sosialminister Torgeir Rød Isaksen sa noe sånt som «at likebehandling må vurderes» og «jeg vil komme tilbake til saken».

I sum – det skjedde ikke en dritt!

Professor Kristian Larsen laget i 2012 en modell med rangering av det medisinske hierarkiet. Her topper hjertesykdom, leukemi og skade på milten. På bunnen er fibromyalgi, angstnevroser, depressive nevroser og skrumplever. I samme artikkel leser vi at psykiatri har færrest søkere per stilling.

Altså ikke særlig kule greier å sysle med.

For folk som sliter med ensomhet, angst og depresjon, har ekkoet fra myndighetene så langt vært ring noen, eller hvis det var alvorlig – ring hjelpetelefonen. Håndteringen av psykisk helse er i stor grad overlatt til deg og meg, hjelpetelefonen og frivilligheten.

Legeforeningen hadde klikka om det hadde vært snakk om hjernesvulst eller skade på milten. Hjertespesialistene hadde fått anfall. Skulle du være så uheldig å bli innlagt mer enn fire måneder for å få behandling for psykiske lidelser, reduseres uføretrygden. Reglene er de samme for de som får fengselsstraff. Psykisk syke har havna i samme bås som de kriminelle!

Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Arne Holte, viser til undersøkelser som sier at: Det er til dels sterk sammenheng mellom alle de vanligste psykiske lidelsene og gjeld. Videre at: gjeld bidrar til å opprettholde eller forverre forløpet av vanlige psykiske lidelser og hemmer tilfriskning fra vanlige psykiske lidelser. Og at gjeld forklarer delvis sammenhengen mellom økonomiske vansker og psykisk sykdom.

Forfall på husleia kommer uavhengig av om du er på innlagt på psykiatrisk institusjon eller ikke. Når psyken verker, når vi strever med å finne veien og når retningssansen er så som så, trenger vi ikke å putte enda flere problemer på tanken.

Paragrafen rammer mange. Uføre med psykiske lidelser utgjør ca. 35 prosent. Men gruppen har lite å stille opp med. Et liv som en gang var yrende fullt av liv, mening og framtidstro straffes nådeløst. Fagfolk og interesseorganisasjoner synes heller ikke å nå fram. Øyenbrynene er blitt støle. De har blitt hevet altfor mange ganger.

Respekten for de som kaver med tankene har byråkratene glemt.

Professor Larsen med hierarkiet sa også dette om helsepersonells innstilling til ulike pasientgrupper: «Det er mindre respekt for sykdommer som vi mener folk kunne ha unngått hvis de hadde levd etter middelklassens forskrifter om kosthold, røyking, alkohol og trening. Det er noe annet hvis man plutselig blir rammet av hjerteproblemer eller kreft».

Handlekraften fordufta i høyreregjeringen.

Gamle koster har sopt sammen tingene sine og flytta ut, og nye har flyttet inn. Det er lov å forvente motorvei i vellinga. Et kokkelimonke regelverk for de aller svakeste kan vi rett og slett ikke ha.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt