Debatt

Fanget i ideologiske feiltolkninger

Kunnskap og kompetanse settes i baksetet med Ap og Sp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ap- og Sp-regjeringen benytter første anledning til å gjennomføre grep som uthuler kunnskap, faglighet og kompetanse i skolen. Å fjerne firerkravet i matematikk for de som vil søke lærerutdanning er bare første steg på veien til en rødgrønn skole med sterkt forvitret læring og mestring. Elevene, lærerne, og skolen er de som vil bli rammet av det negative synet på formell og spisset fagkompetanse.

Ambisjonene for skolen har på kort tid blitt tatt åtte år tilbake i tid.

Med Venstre ved rattet har flere tusen lærere har fått mer kompetanse og trygghet i sine fag, fullføringsgraden i videregående skole er rekordhøy, samtidig som fraværet er lavere og karakterene bedre.

Barnehage og SFO er gratis eller billigere for dem som trenger det mest. Men med Ap og Sps budsjettforslag og skroting av firerkravet for lærerspirer, dras skolen i en helt annen retning.

Venstre og den blågrønne regjeringen har satset på lærerne og deres kompetanse.

Fordi vi vet at gode lærere er mest avgjørende for om elevene lærer og trives i skolen. Og dette må være målet for kvalitet: at flest mulig elever har det så bra og lærer så mye på skolen at de fullfører hele utdanningsløpet og får frihet til å leve selvvalgte liv, med mulighet til å bli det de vil. Like og høye krav til alle lærere fører til god og jevn kvalitet på undervisningen, uansett hvor i landet eleven går på skole. Slik sikrer vi like muligheter, for hvert enkelt barn.

Å stille krav til lærernes grunnleggende ferdigheter handler om å gi elevene best mulig utgangspunkt. Firerkravet i matematikk har ført til at det er folk med høy gjennomføringsevne som søker lærerutdanning. De fullfører i større grad enn før, og raskere. Det resulterer i at barna våre får de flinkeste folka som lærere.

Dette er argumenter Ap og Sp lukker øynene for. De vil hele kunnskapssatsingen i skolen til livs. Utover skrotingen av firerkravet er det varslet at kompetansekrav for lærere i jobb ikke lenger skal gjelde for dem utdannet før 2014.

På denne måten legger regjeringen til rette for at lærere kan undervise i skolen i 40 år uten å få påfyll av ny kompetanse. Disse lærerne vil da være i et profesjonsfellesskap der de har langt mindre kompetanse enn sine kollegaer.

Hvem er det bra for?

Mange yrkesgrupper forventes å oppdatere seg faglig og å ta nødvendig etter- og videreutdanning. Lærerne er samfunnets fremste kunnskapsarbeidere, og det er en merkelig gruppe å fronte kompetanseunntak for.

Ap og Sps budsjettforslag kutter også i ordningen med lærerspesialister. Dette var noe Venstre tok initiativ til, for å gi lærere mulighet til å fordype seg og drive kvalitetsutvikling. Rett og slett en ny karrierevei i skolen, som bidrar til å gjøre det til en mer attraktiv arbeidsplass, med større utviklingsmuligheter for lærerne. Kompetansekrav, høyere utdanning og nye karriereveier som spesialistordningen, er også med på å løfte lærerlønna. Lavere ambisjoner og svekkede krav vil ikke bidra til bedre lønnsutvikling.

Det virker på alle vis som om Ap og Sp er fanget i ideologiske feiltolkninger av skolen, og mener faglighet går på tvers av hva som er bra for lærerne. Men skal man være trygg i jobben sin, må man først og fremst ha faglig trygghet. Det er åpenbart også best for elevene og deres muligheter i livet. Likevel setter regjeringen kunnskap og kompetanse i baksetet, i budsjetter og lovforslag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt