Kommentar

Det norske Bebreiderparti

Kaoset rundt presidentvalget har revet opp gamle sår i Arbeiderpartiet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det gjør vondt å observere Arbeiderpartiet nå. Da Eva Kristin Hansen måtte gå av som stortingspresident i forrige uke på grunn av rot med pendlerboliger, ble partiet kastet ut i et uoversiktlig kaos. Siden da har det meste blitt enda verre.

Flere aktuelle kandidater har sagt ifra om at de ikke er aktuelle som ny president eller visepresident. Det er ikke så rart. Å drive med operativ politikk i en sentral posisjon er for mange mer attraktivt enn å være president og seremonimester. Til tross for at presidenten tjener over 1,7 million kroner i året, som statsministeren, og har privatsjåfør og biltjeneste. En stortingsrepresentant tjener til sammenligning like under én million.

Men én kandidat ville gjerne overta etter Hansen. Sverre Myrli fra Akershus ønsket å rykke opp fra plassen som fjerde visepresident til president. I stedet ble han vraket og plassert helt utenfor presidentskapet. Nå skal han være menig medlem i næringskomiteen. Da en frustrert Myrli møtte pressen i Stortingets vandrehall onsdag formiddag, kalte hen hele prosessen for «et uverdig spill».

På Aps gruppemøte onsdag morgen, fikk han applaus etter at han hadde tatt et tilsvarende oppgjør. Bakgrunnen er at en gammel historie om et kort forhold Myrli hadde til en 18-åring da han selv var 26, har kommet opp igjen. Begge var medlemmer av AUF på den tiden. «Jeg syns det er uheldig at man begynner å grave i fortiden og sette ut rykter. Det er fryktelig skadelig for et parti. Jeg hadde trodd at vi nå var over det, men noen er tydeligvis ikke ferdig med det,» sa Myrli etter møtet.

Det er grunn til å frykte at denne perioden blir like tøff som den forrige.

Etter at Eva Kristin Hansen ikke ble spurt om pendlerboliger da partisekretær Kjersti Stenseng intervjuet henne før hun ble innstilt, fikk Stenseng kritikk for ikke å ha gått grundig nok til verks. Hvis det stemmer at Myrlis sak fra 90-tallet var grunnen til at han ikke ble innstilt, er det flere som spør seg om Stenseng denne gangen har gått for grundig til verks. Eller at det er et spill, slik Myrli hevder. Eventuelt at det er flere historier om ham, som ikke er kommet opp. Bare det at denne usikkerheten er skapt, er i seg selv et stort problem for Myrli, men også for Ap.

Myrli har over 20 år bak seg på Stortinget. Masud Gharahkhani, som ble valgt som ny president i stedet for ham, har fire. Arbeiderpartiet begrunner valget med behovet for fornyelse og at det er bra å slippe til en ny generasjon i presidentskapet. Det kan ha mye for seg, men da er det litt vanskelig å forstå at den andre personen Ap velger å sette inn i presidentskapet er Kari Henriksen, en veteran som har sittet på Stortinget i 12 år.

Samtidig som dette dramaet pågår, har avgått president Eva Kristin Hansen kommet på andre tanker. Etter å ha beklaget i forrige uke, ser det ut til at hun ønsker å trekke beklagelsen tilbake. Hun har hyrt inn advokat John Christian Elden, som påpeker tvil knyttet til begge de to hovedgrunnene til at Hansen valgte å trekke seg som stortingspresident.

Den viktigste var at Hansen trodde hun var under politietterforskning, som én av seks representanter. Det ble kunngjort torsdag i forrige uke like før hun trakk seg, og var årsaken hun selv oppga for beslutningen. Men denne informasjonen var ikke korrekt. Det riktige var at politiet etterforsket hele sakskomplekset med pendlerboliger, basert på nyhetssaker om seks representanter. De etterforsket ikke noen enkeltpersoner, heller ikke Hansen.

Den saken som virkelig skapte presset mot Hansen i utgangspunktet, var opplysningen fra Stortingets direktør Marianne Andreassen om at Hansen hadde brutt reglene for pendlerbolig i perioden etter at hun hadde kjøpt seg inn i samboerens bolig i Ski fra 2014 til 2017. Andreassen viste til en bestemmelse fra 2009. Men hvordan, og hvorvidt, denne bestemmelsen ble kommunisert til partigruppene, presidentskapet eller representantene, har Andreassen og administrasjonen i skrivende stund ikke klart å svare på.

Hvis det viser seg at Hansen trakk seg på grunn av en etterforskning av henne som ikke fant sted, og et brudd på en regel som ikke eksisterer, er det sannsynlig at dette ikke er det siste vi hører fra henne og Elden.

I hele forrige stortingsperiode ble miljøet i Aps stortingsgruppe forsuret av interne maktkamper, utbredt mistillit, posisjonering og stygge forbigåelser. Da valget var vunnet i høst, det nye Stortinget hadde trådt sammen og regjeringen utnevnt, var de fleste lettet og glade for å kunne begynne på en ny frisk, med ny entusiasme.

To måneder senere tar folk til tårene etter opprivende gruppemøter og det kriges for åpen scene. Det er grunn til å frykte at denne perioden blir like tøff som den forrige.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen