Kjære kommende helseminister.
Vi har store forventninger til deg. Og vi vil tilby deg en fantastisk karrieremulighet. Du kan nemlig bli den politikeren som endelig tar en million hørselshemmede på alvor. Det er noe å ha med seg på CV-en.
Ettersom vi fortsatt ikke vet hvordan regjeringen i kommende periode ser ut, tillater vi i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) oss å drømme om hvordan framtiden kan bli. For vi bærer virkelig på en drøm at det vidunderlige skal skje – nemlig reell endring på et hørselsfelt som skriker etter å bli tatt på alvor.
Vi er nemlig rimelig leie av år inn og år ut å bli avspist med festtaler og fagre ord når det kommer til hørselsomsorgen.
Ignoransen er utrolig med tanke på hvor mange som rammes. Hva er det man venter på?
[ Birgit Skarstein om familien: – De sydde puter under armene på meg (+) ]
Til tross for at en million nordmenn har ulike hørselsutfordringer ble en nasjonal hørselsplan i år nedstemt av et borgerlig flertall i Stortinget. Dette betyr penger ut av vinduet. En rapport fra Oslo Economics viser at hørselstap koster det norske samfunnet to milliarder kroner årlig i produksjonstap. Legger vi verdien av tapt livskvalitet på toppen, er vi oppe i 38 milliarder kroner per år. Dette er svimlende beløp, mens man med relativt enkle tiltak kunne ha utrettet mye.
Vi har ikke engang begynt å snakke om de menneskelige kostnadene. Ofte kan en hørselshemming føre til sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Ubehandlet hørselstap kobles til en rekke risikofaktorer som depresjon, ulykker, ensomhet og utvikling av demens.
Det handler i bunn og grunn om menneskers liv.
Vi som jobber med dette blir daglig fortalt historier som vi som samfunn ikke kan stå inne for. Det er historien om lille Wilma som ble født døv, men ikke fikk hjelp før hun var 20 måneder gammel. Ikke takket være systemet, men takket være en mamma som aldri gir opp.
Det er de mange eksemplene på fortvilte mennesker som i praksis ble nektet adgang til viktig informasjon fordi myndighetene, midt i den mest kritiske delen av pandemien presterte å holde pressekonferanser som ikke ble tekstet slik at også hørselshemmede kunne følge med.
[ Hanne Krogh: – Dette er din beste tid, sier vi. Det er ikke sant ]
Det er de mange historiene om eldre som daglig opplever å synke inn i isolasjon fordi de ikke får tilstrekkelig tilbud om behandling og rehabilitering av sine hørselsutfordringer. Det tar i gjennomsnitt ti år fra folk merker at de hører dårlig, til de begynner med høreapparat. Og for å unngå at apparater til millioner av statlige kroner havner i skuffen må man få redskaper og hjelp til å faktisk ta dem i bruk.
En hørselshemming gjør noe, både med den som rammes og de som står rundt. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre sin hverdag.
Som du forstår, kjære kommende helseminister, HLF fantaserer om at akkurat du er vår politiske superhelt som våger å ta ansvar og tenke smart. Samtidig vil du bidra til å gjøre hverdagen enklere for en million nordmenn og spare statskassen for milliarder. Ved å ta grep nå og vise politisk handlekraft kan man unngå å spare seg til fant i hørselsomsorgen.
Hva skal så til?
[ Hele mitt liv har jeg fått beskjed om å sikte lavere ]
Vi trenger flere stillinger, tydelige ansvarsavklaringer og samhandling mellom kommune og spesialist. Dersom du blir den som står i bresjen for en hørselsplan som inneholder friske midler kommer du langt.
En drømmeoppgave, spør du oss.
Vi gleder oss og kommer til å følge med i det du med energi og innsatsvilje overtar nøkkelen fra Høie. Og husk: Fagre ord og utredninger holder ikke lenger.
Hva sier du? Tar du jobben som vår hørselshelt?