Skal de sperre meg inne?

Jeg er stolt av å være funksjonshemma. Stolt av å være annerledes.

Stolt av å være en del av den største minoritetsgruppen i Norge.

Men når kommunebyråkrater prøver å frata meg og andre funksjonshemmede grunnleggende menneskerettigheter, føler jeg meg overkjørt. Det nye konkurransegrunnlaget til Oslo kommune er det all grunn til å være rasende over.

Konkurransegrunnlaget blir lagt frem hvert fjerde år og setter noen forutsetninger for hvordan funksjonshemmede i kommunen skal leve.

Prosessen rundt utformingen av det nye konkurransegrunnlaget har foregått uten demokratisk påvirkning fra de menneskene som konkurransegrunnlaget gjelder. I tillegg til dette setter resultatet av konkurransegrunnlaget flere begrensinger på funksjonshemmedes liv.

Konkurransegrunnlaget vil gjøre meg og andre funksjonshemmede til mindre mennesker – til annenrangsborgere, med mindre verdi.

I konkurransegrunnlaget står det blant annet at det kan være aktuelt å tilby BPA-tjenesten utenfor kommunegrensene. Det er altså ikke absolutt sikkert at jeg i fremtiden skal kunne bevege meg utenfor kommunens grenser. Jeg kan med andre ord bli sperret inne i et kommunalt fengsel.

Tanken på det får meg til å ville gispe etter luft.

I 2020 var det 531 brukere med BPA i Oslo kommune. Så det nye konkurransegrunnlaget kan sperre potensielt 531 brukere inne i et kommunalt fengsel.

Et annet eksempel: I det nye konkurransegrunnlaget står det også at «Arbeidsleder må organisere og styre ordningen slik at den ivaretar forutsetningene for vedtaket». Det er ikke så enkelt å skjønne hvordan denne setningen kan være med på å begrense likestillingen til funksjonshemmedes liv.

Brukerstyrt personlig assistanse-vedtakene legger føringer på hvor mange assistansetimer man får i løpet av uken. Når man får et vedtak med nok timer, gjør dette mennesker med assistansebehov til likestilte borgere. Det er vanlig å få vedtak for ett år av gangen, og det er her problemet med det nye konkurransegrunnlaget oppstår.

For når vedtak fattes, er man ikke klar over hva fremtiden vil bringe. Kanskje jeg vil dra på Sverigetur til neste uke, eller kanskje jeg vil begynne med kajakkpadling om to dager?

Slike spontane og uforutsigbare planer kan ikke gjennomføres om de ikke er oppført i vedtaket. Er du et fullverdig og likestilt menneske om du må liste opp all verdens planer du har for fremtiden i et vedtak som gjelder for et år?

Er du et fullverdig og likestilt menneske om du vil leve et liv med spontanitet og uforutsigbarhet, men ikke kan det fordi spontanitet ikke kan planlegges?

Om ikke dette var nok til å gjøre deg provosert, så har jeg enda et eksempel. For konkurransegrunnlaget tilsier at man er nødt til å sikre «nødvendig dokumentasjon av tjenesten». Dette betyr inngripende tiltak som journalføring.

I tillegg til at dette er en umyndiggjøring av funksjonshemmede, er det også et brudd med statens regler. Fordi statens regler, forteller at assistenter ikke skal journalføre. Oslo kommune slår seg aldeles løs, rister på flettene og bryter med grunnlaget som staten har lagt for likestillingsverktøyet BPA.

Jeg er skuffet, for jeg trodde så mye bedre om deg, Oslo. Men det er heldigvis ikke for sent, om nok folk mobiliserer seg i saken, om politikerne engasjerer seg og sier ifra, kan dette snus i riktig retning. Men da må man handle nå.