Debatt

Flere fagarbeidere, takk!

Vi må styrke det faglige utdanningsløpet for ungdom, og det haster.

Det er et stort behov for blant annet kokker, servitører, sjømathandlere og resepsjonister, skriver innleggsforfattere.
Det er et stort behov for blant annet kokker, servitører, sjømathandlere og resepsjonister, skriver innleggsforfattere.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På verdensdagen for ungdomsferdigheter 15. juli markerte vi behovet for økt satsing på fagutdanning. I reiseliv og servering har Oslo tatt viktige steg de siste årene, men det gjenstår mer jobb for å lykkes. Næringslivet, både regionalt og nasjonalt, har lenge kommunisert behovet for at det utdannes for få med fagbrev i Norge.

Dersom utviklingen fortsetter, vil det mangle mer enn 100.000 fagarbeidere i 2030.

Reiselivsnæringen, som har blitt særlig hardt rammet av koronapandemien, er ikke noe unntak. Det er et stort behov for blant annet kokker, servitører, sjømathandlere og resepsjonister. På landsbasis har man i flere år slitt med rekrutteringen til reiselivsfagene, og årsakene er mange.

Hvis ikke skolene gjør sin del av jobben, sikres ikke rekrutteringen.

Selv om søkertallene i Oslo kan svinge, har bransjen over tid bygget opp en næring som også ungdommer søker seg til med stolthet og engasjement. Dette blir lagt merke til. Tilbake i 2016 ble Brasserie France i Oslo kåret til årets lærebedrift i hard konkurranse med lærebedrifter fra hele landet. Juryens begrunnelse var tydelig: «Restauranten bruker mye tid på å synliggjøre hva de forventer av lærlingene, og hva lærlingene kan forvente av bedriften. Lærlingene får en solid faglig plattform å ta med seg videre i karrieren.».

Byen har dessuten flere restauranter i ypperste klasse, og Oslorestauranten Statholdergaarden har blant annet blitt utmerket med Michelin-stjerner. Lokale produsenter som Strøm-Larsen og Den Stolte Hane har vært med å bygge opp en bevisstgjøring rundt regionale mat- og drikketradisjoner over tid. Det er bra for kokken som vet nøyaktig hvor maten kommer fra, og det er bra for servitøren som kan fortelle gode historier om maten gjestene spiser.

Hvis ikke skolene gjør sin del av jobben, sikres ikke rekrutteringen.

Gode og målrettede rekrutteringsaktiviteter i samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i området har vært med å sikre rekrutteringen til bransjen. Det samme har et godt samarbeid med lærebedriftene og næringslivet. Ikke engang et krevende år med korona har skremt bort ungdommene fra restaurant- og matfagene, viser søkertallene for kommende skoleår i Oslo.

De gode lærings- og rekrutteringsarenaene, er et viktig premiss når reiselivsnæringen nå er i ferd med å reise seg etter pandemien. For bransjen skal fortsette den gode veksten fra før pandemien inntraff. Nordmenn har fått opp øynene for feriereiser i eget land gjennom måneder med stengte grenser. Med god plass, ren luft og bærekraftige reiselivsprodukter, vil Norge trolig styrke sin posisjon i en stadig tøffere konkurranse om internasjonale turister.

For de unge er det en god investering og sikte mot reiselivsnæringen nå.

Stort behov for fagarbeidere i bransjen beviser det. Innen reiseliv kan man utvikle evner og ferdigheter - uansett hva du velger å bruke dem til. Man får testet både kreativitets- og presisjonsegenskaper, og lære om ledelse, praktisk problemløsning og samarbeid. Spesielt blir evnene til å samarbeide og finne løsninger i fellesskap, høyt verdsatt hos mange arbeidsgivere.

FNs verdensdag for ungdomsferdigheter oppfordrer til å markere nytten av å ivareta, anerkjenne og utnytte ungdommers ferdigheter. Det er en viktig markering, men vel så viktig er det å hver dag jobbe for å styrke det faglige utdanningsløpet for ungdommer. I Oslo har vi fått til mye bra på dette feltet de siste årene, men det gjenstår også mye arbeid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS