På sosiale medier eksponeres barn og unge for urealistiske kroppsidealer i markedsføring og reklame gjennom norske influenseres profiler. Det er på tide at lovgiver legger barnets beste til grunn, og ansvarliggjør influenserne.
Norske influenseres påvirkningskraft har blitt mye debattert, og det er bred enighet i samfunnet om at disse har stor påvirkning på unge. Målgruppen føler ofte en personlig tilknytning til influenseren, noe som gjør påvirkningen enda sterkere.
Daglig eksponeres unge for bilder på sosiale medier av smale midjer, unaturlig lange ben og kropper uten strekkmerker. Dette skjer gjerne i forbindelse med markedsføring av et produkt. Samtidig opplever unge i dag et økt kroppspress skapt av bilder de ser på sosiale medier.
Regjeringen forsøker nå å redusere kroppspresset blant unge. I desember 2019 la regjeringen frem et forslag om at retusjert reklame rettet mot norske forbrukere skal merkes.
Dette betyr at bilder der kroppsfasongen er endret på, skal merkes slik at mottakeren forstår at reklamen ikke gir et realistisk bilde av modellens kropp. I regjeringens forslag vil ikke influensere omfattes, og dermed vil influensere kun måtte forholde seg til egne retningslinjer som håndheves av Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM).
For reklame- og mediebransjen er norske influensere en stor ressurs for å fremme egne produkter. En fersk rapport viser at norske annonsører kjøpte markedsføring fra norske influensere for 237 millioner kroner i 2018. Slik markedsføring blir stadig mer ettertraktet av reklame- og mediebransjen fordi den er direkte rettet mot deres målgruppe, barn og unge.
Barn og unge bruker mye tid på sosiale medier, og dette er plattformen de henter store deler av sin inspirasjon fra. Dermed vil deres rollemodeller ha en unik og direkte påvirkningskraft som bransjen kan utnytte.
Det kan stilles spørsmål ved om reklame- og mediebransjen, som følge av endringen, heller vil benytte seg av influensere for markedsføring av et produkt for å unngå regelverket. Retusjeringen vil da skje i det skjulte, og det blir desto mer skadelig for barn og unges selvbilde.
Et retusjert bilde i et hverdagslig innlegg på sosiale medier oppfordrer ikke unge til kritisk tenkning i samme grad som en retusjert plakat fra et større klesmerke på bussholdeplassen.
Videre er det betenkelig at dersom et retusjert bilde henges opp på en bussholdeplass uten å være korrekt merket, kan det ansvarlige reklamebyrået straffes, mens hvis en influenser legger ut et retusjert bilde uten å merke dette, vil hun i verste fall få en pekefinger fra FIM.
I barnekonvensjonen står det at staten skal sikre barnets beste og at alle barn får informasjon og underholdning som ikke er skadelig for dem.
Gruppen er allerede sårbar, og påvirkes lett av det de ser på sosiale medier. Ved at barn og unge kan gå inn på sine sosiale medier og bli møtt av retusjert reklame fra influensere uten å gjøres oppmerksom på dette, utfordrer i stor grad barns rettigheter etter barnekonvensjonen og deres vern mot informasjon som er skadelig for dem.
Markedsføring fra influensere har blitt den nye reklamebransjen, og det er på tide at regjeringen innser at bruken av influensere til markedsføring rettet mot norske barn og unge stadig blir større. Jussformidlingen stiller seg kritisk til at lovgiver vurderer retningslinjer som tilstrekkelig for å regulere influenseres enorme makt til å påvirke med målrettet og retusjert reklame.
Det er innenfor dette området at barn og unge er særlige sårbare, og hvor barns rettigheter i stor grad blir utfordret. Norske influensere må ansvarliggjøres, og det er lovgiver som må først på banen.