Dagsavisen har gjennom flere artikler og kommentarer skapt et inntrykk av at det er både krenkende, angstfremmende og til hinder for læring å spørre barn om hvordan de har det i barnehagen og på skolen.
Dette er saken: Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv
Barnekonvensjonen fastslår imidlertid at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter fritt skal kunne gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet.
Dessuten skal barnets synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Hensikten med disse undersøkelsene der barn svarer er å kartlegge barns opplevelser av læringsmiljøet i barnehager og skoler. I undersøkelsen svarer barn på spørsmål om hvordan de trives, hvilke forhold de har til andre barn og voksne og om de blir utsatt for krenkelser.
Det er nedfelt både i Lov om barnehager og opplæringsloven at barns subjektive opplevelser skal tillegges stor vekt i arbeidet med å utvikle inkluderende læringsmiljø, og det er det disse undersøkelsene skal bidra til.
Undersøkelsene bidrar til at barn blir hørt samtidig som de får være anonyme.
Lærere og ledere bruker så denne informasjonen fra barn for å forbedre det pedagogiske tilbudet. De har tilgang til en egen resultatportal som viser hvordan deres skole eller barnehage skårer i forhold til gjennomsnittet av andre skoler og barnehager som deltar.
Det gis ikke tilgang til resultater på grupper som er mindre enn sju nettopp for å sikre personvernet. Det vil si at undersøkelsene brukes for at barn skal si noe om kvaliteten på barnehagen og skolen, og den skal ikke og kan ikke brukes for å identifisere barn.
For fire- og femåringer i barnehagen og for elever fra 1. til 4. klasse benyttes ulike smilefjes som svarkategorier.
Dette gjøres fordi det i denne aldersgruppen er mange barn som ikke har leseferdigheter som er gode nok til å delta i vanlige spørreundersøkelser.
Les også: Her sa lærerne stopp til smilefjeskartlegging
Ulike typer av smilefjes er vanlig å bruke i undersøkelser i en rekke land der barn er informanter. Det eksisterer mye forskning internasjonalt på bruk av smilefjes og andre visuelle måter å innhente informasjon på.
Konklusjonen på denne forskningen er at bruk av smilefjes er en god måte å innhente barns opplevelser og vurderinger på. I løpet av de 8 årene vi har gjennomført denne type undersøkelser har vi ingen erfaringer med eller tilbakemeldinger på at dette har vært problematisk for barn å delta i.
Tvert imot uttrykker barna at de synes det er bra og viktig at de blir spurt.
Elevene svarer på denne undersøkelsen to ganger i løpet av fire år på småskoletrinnet, mens barn i barnehagen svarer på det en gang som enten fire- eller femåring. Det tar ca. 15 minutter å svare på spørsmålene. Dette er derfor ikke uttrykk for et testregime i barnehage og skole, slik det hevdes i Dagsavisen.
For det første testes ikke barn og for det andre foregår dette så sjelden at det ikke er uttrykk for noe regime.
Det reageres også på at spørsmålene kan være noe ubehagelige og vanskelig å svare på for barn. Det er til en viss grad riktig.
Grunnen til at det stilles noe utfordrende spørsmål, er at om vi skal ta barn på alvor kan vi ikke bare stille positive og ufarlige spørsmål. Mange barn opplever ting i barnehagen og skolen som ikke er bra, og det bør vi også spørre om. Slik kan vi få kjennskap til det og dermed gjøre noe med det.
Vi er imidlertid opptatt av å forbedre disse undersøkelsene. Derfor vil vi gjerne ha dialog med ansatte i barnehage og skole og f.eks. lærerprofesjonens etiske råd om hvordan slike undersøkelser kan utformes og gjennomføres for å ivareta barns integritet, og hvordan undersøkelsene kan være relevante og nyttige for lærere.
Våre undersøkelser viser at de aller fleste barn i barnehagen og elever på småskoletrinnet trives, har venner, et godt forhold til voksne og er lite utsatt for krenkelser.
Dette er viktige funn, og det viser at læringsmiljøet i barnehagen og skolen gjennomgående er bra. Men samtidig er det store variasjoner.
Det er barnehager og skoler der mange barn ikke opplever et inkluderende læringsmiljø, og der de ikke er en del av felleskapet. For barn i disse skolene og barnehagene er det viktig at de ansatte får denne informasjonen og dermed kan gjøre noe med det.
Vi ser også at dette nytter. I Hedmark deltok fire- og fem åringer i alle barnehagene i 2017 i denne undersøkelsen.
De ansatte i barnehagene har deretter analysert sine resultater og iverksatt ulike pedagogiske tiltak for å forbedre læringsmiljøet og tilbudet til barn.
Høsten 2019 ble den samme undersøkelsen gjentatt i barnehagene, og vi ser at barn nå trives noe bedre og er mer fornøyd. Dette uttrykker at informasjon fra barn kan danne et viktig grunnlag for å forbedre kvaliteten i barnehager og skoler.
