Her sa lærerne stopp til smilefjeskartlegging

Nylig bestemte de seks kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Tjeldsund i Sør-Troms seg for å droppe samarbeid med nærliggende universiteter og høyskoler, og heller inngå avtale med SePU om lokal skoleutvikling.

Da kartleggingsundersøkelsen Dagsavisen skriver om i dag, kom på bordet, sa lærerne i Harstad stopp.

Leder i Utdanningsforbundet Harstad, Morten Rennemo, oppsummerer:

– Mange av lærerne reagerte så kraftig på innholdet i denne kartleggingen at de ønsket å reservere seg fra å gjennomføre den, sier Rennemo.

I lærernes svarskjema stilles det spørsmål om elevenes problemer og vansker, ADHD-diagnoser og andre atferdsproblemer.

Videre om elevenes motivasjon, arbeidsinnsats og sosiale ferdigheter.

Lærerne blir også bedt om å svare på hvor ofte elevene har utvist ulik type atferd de siste to månedene. Her er noen eksempler på hva de må ta stilling til om elevene:

Forholder seg rolig når han/hun blir ertet

Reagerer egnet på fysisk aggresjon fra medelever

Tåler å få kritikk uten å bli opprørt

Avviser høflig urimelige spørsmål eller krav fra medelever

Klarer å kontrollere sinnet sitt i konflikt med jevnaldrende/voksne

Reagerer egnet på gruppepress fra kamerater

Kjente sterkt ubehag

Etter at kartleggingsundersøkelsen ble kjent som en del av «Kompetanseutvikling Sør-Troms» i fjor høst, har det kommet sterke reaksjoner både fra lærere og foreldre.

– De tillitsvalgte reagerte på enkelte spørsmål om elevenes sosiale kompetanse der et spesielt elevsyn trer fram. Mange var kritiske og følte ubehag på elevenes vegne.

– Hva er for eksempel en «egnet reaksjon» på gruppepress eller mobbing, spør Morten Rennemo retorisk, og legger til:

– Flere tillitsvalgte mente det virker som elevene tidlig skal lære seg å regulere følelsene sine, og satte spørsmålstegn ved om det virkelig er noe vi ønsker, sier Morten Rennemo.

Lærernes skepsis falt ikke i god jord hos arbeidsgiver. Ifølge Rennemo varslet de før jul at de ville bruke styringsretten om nødvendig for å tvinge lærerne til å gjennomføre kartleggingen.

Ser ingen nytteverdi

Tilbakemeldingen fra tillitsvalgte ved 11 skoler i Harstad som har fulgt skoleeiers pålegg er krystallklar, ifølge Rennemo:

– Lærerne sier rett ut at de ikke ser noe i denne undersøkelsen som kan virke positivt på deres egen praksis som lærer. Dette til tross for at hensikten nettopp er å øke deres kompetanse. Mange av spørsmålene de skulle besvare om egne elever ble dessuten opplevd som irrelevante og vanskelige fordi de ikke hadde observert elevene tilstrekkelig til å gjøre seg opp en mening, forklarer Rennemo, og fortsetter:

– Lærerne var også tydelige på at de ikke så noen forbindelse til fagfornyelsen og arbeidet med de nye læreplanene, som er poenget med at HINN er her oppe.

Morten Rennemo forteller at Utdanningsforbundet Harstad har bedt Lærerprofesjonens etiske råd Norge om å vurdere HINNs kartleggingsundersøkelse. Rådet ble opprettet i 2016 og skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren.

Få dager før jul kom svaret.

– Kan være skadelig

I en foreløpig uttalelse videresendt i en e-post til Dagsavisen blir HINNs kartleggingsundersøkelse kraftig kritisert. Lærerprofesjonsetisk råd stiller seg kritisk til både omfang og type spørsmålsformulering i undersøkelsen og skriver:

«Noen av spørsmålene mener vi kan virke krenkende og/eller være med på å utvikle barns selvfølelse i negativ retning. Dette ønsker rådet å se nærmere på framover.»

Hilde Afdal. FOTO: PRIVAT

– Vi mener noen av spørsmålene kan virke direkte uheldig eller skadelig på barn. I tillegg kan det virke som at det gis for lite informasjon om at undersøkelsen også samler inn forskningsdata. Hele saken er av en slik karakter at vi har besluttet å gå dypere inn i materien og gjøre en nærmere vurdering, sier Hilde Afdal, leder i Lærerprofesjonens etiske råd til Dagsavisen.

Hun forteller at rådet også vil se nærmere på lærernes reservasjonsrett:

– Etter vår oppfatning må lærere kunne reservere seg fra å gjøre denne type kartlegging av elevene sine med den begrunnelse at lærerens lojalitet først og fremst skal være knyttet til vurderingen av hva som er barns beste slik Lærerprofesjonens etiske plattform slår fas, uttaler Hilde Afdal i Lærerprofesjonens etiske råd.

Villet politikk

Morten Rennemo mener kartleggingen sier noe om hvordan barnet verdsettes:

– Jeg reagerer kraftig på denne måten å se på barn på. Som om de ikke er nok i seg selv. Jeg er ikke i tvil om hvor dette kommer fra; det er et resultat av regjeringens utdanningspolitikk, sier Rennemo bestemt.

Han viser blant annet til kunnskapsministerens uttalelser i kjølvannet av PISA-resultatene om norske 15-åringers leseferdigheter som ble offentliggjort før jul:

– Alt handler om at elevene skal lære mer, bli bedre. En konstant jakt på et uforløst potensial. Jeg mener dette i seg selv gir større grunn til bekymring enn selve resultatene, sier Morten Rennemo, leder i Utdanningsforbundet Harstad.