Frie ytringer provoserer

I Dagsavisen 29. mai kritiserer journalist Bjørn S. Kristiansen Nettavisens publisering av en kontroversiell blogg, og hevder at det undergraver pressens troverdighet når ytringsfriheten brukes som forsvar for publiseringen.

Jeg er enig med Dagsavisens kommentator i at trykkefrihet ikke er det samme som trykkeplikt, men jeg mener han gjør det for lett for seg selv ved å hevde at ytringsfrihet ikke har sammenheng med faktisk å komme offentlig til orde. Det fremgår også av grunnloven at målet er en åpen og opplyst offentlig samtale.

Samfunnsdebattanten Karine Haaland publiserte rett før 17. mai en blogg på Nettavisen der hun kritiserte NRKs valg av programledere til sendingen på nasjonaldagen. Haaland mener at NRK ved å velge to ikke etnisk norske programledere bevisst provoserte norske nasjonalister.

Nettavisen aksepterte bloggen, men det betyr ikke at jeg som redaktør i sak er enig med Karine Haaland. Det er godt innarbeidet i norsk presseetikk å tillate frie og provoserende ytringer på leserbrevplass – også ytringer som går på tvers av redaksjonens eget grunnsyn.

Personlig mener jeg at Noman Mubashir og Haddy N’jie er dyktige programledere, og deres etniske bakgrunn er irrelevant for min vurdering av dem som fagfolk.

Når jeg likevel forsvarer Karine Haalands rett til å hevde sitt syn, så er det fordi hun ikke er alene om sine meninger, og fordi jeg mener at det er viktig at slike debatter foregår offentlig – og ikke i ekkokamre på sosiale medier. Det er når meninger brytes mot hverandre offentlig at ytringsfriheten får betydning.

NRKs valg av programledere engasjerer og debatteres friskt. Hvis mediene stenger for slike debatter, så blir man irrelevante for grupper som er kritiske til det de oppfatter som politisk korrekte hovedstrømmedier. Etter min oppfatning er det undergravende for pressens troverdighet.

Jeg ser at flere i ettertid oppfatter bloggen som rasistisk og som et personangrep på Noman Mubashir, mens bloggeren mente å kritisere NRK.

Nettavisen er en fri avis med stor takhøyde for meninger, også de kontroversielle som går på tvers av majoritetens holdninger. Vi aksepterer kritikk av NRKs valg av programledere, selv om kritikken provoserer.

Men vi har bommet når både eksterne kritikere og flere av Nettavisens egne journalister oppfatter teksten som et personangrep på Mubashir.

Sett i ettertid burde ytringen vært redigert tydeligere før publisering. Da ville debatten handlet om bloggerens hovedbudskap – nemlig kritikk av NRK-ledelsens valg. Det er en debatt vi må tåle at føres offentlig.

PS: Dagsavisens kommentator gjør et poeng av min sitering fra Grunnloven. Det er riktig at Eidsvoll-mennene brukte begrepet trykkefrihet, men uttrykket er modernisert til ytringsfrihet i dagens lovtekst.