«Prima» eller «sekunda» tømmer?

Undertegnede vokste opp på gammel gård med mange tømmerhus. Jeg la etter hvert merke til at størrelsen på tørkesprekkene er avhengig av hvordan trærne har vokst: Tømmerstokker med økende årringbredde fra inne ved margen og ut mot barken har store tørkesprekker, mens stokker med minkende årringbredde fra marg til bark har små sprekker. Da jeg kom på skogskole lærte jeg noe om årsakene til dette: Trevirke som tørker krymper mer langs enn på tvers av årringene, og virke med brede årringer krymper mest.

Dette er viktig, ettersom tømmerstokker til sagbruk som produserer bygge-materialer er hovedproduktet i skogbruket, mens leveransene av massevirke til bl. a. papirfabrikker ikke har så stor økonomisk betydning. Det «uføret» et stort industriselskap har havnet i skyldes ikke dårlig norsk trevirke; men at en toppleder som ville bli «størst i verden» kjøpte opp mange fabrikker ute i verden, til så høye priser at gjelda har blitt altfor stor!

Naturverneren Gjermund Andersen har skrevet kronikk i Dagsavisen 20. oktober, som «står til stryk»: Omleggingen fra plukkhogst til bestandsskogbruk har ikke ført til dårligere tømmerkvalitet, snarere tvert imot: Trær som vokser opp sammen med mange andre som er like store får ikke grove kvister, og årringene blir smalere når trærne blir så store at det blir til dels hard konkurranse om lys, næring og vann. Dermed blir det tømmer med prima kvalitet.

Småtrær som kommer opp og blir stående «under» store gamle trær vokser dårlig. Når de fristilles med hogst, blir det både sterk kvistutvikling og etter hvert brede årringer: Naturlig foryngelse inne mellom store gamle trær er ofte glissen, og blir glisnere når store trær felles så noen småtrær ødelegges. Når trær som lenge har hatt lite konkurranse fra andre trær hogges, blir det tømmer med sekunda kvalitet.

Systematisk registrering av skogtilstanden i Norge ble satt i gang for hundre år siden, fordi det da var strid om både den og skogskjøtselen. Etter omleggingen fra plukkhogst til bestandsskogbruk har tilveksten, det stående volumet og særlig treantallet økt mye. Dette viser at skogen var for glissen i tiden med plukkhogst.