Debatt

Hagens råd: Stå fast eller gå av

Carl I. Hagen er dypt bekymret for Frps utvikling.

Carl I. Hagen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et brev tidligere Frp-leder Carl I. Hagen har sendt Frps stortingsgruppe og statsråder skriver Hagen at han mottar en del bekymringsmailer der stadig flere etterlyser det klare, konkrete og handlingssterke Frp.

Les brevet fra Carl I. Hagen nederst i saken!

Fordi han er svært bekymret over partiets utvikling og for valgresultatet neste høst, vil han si klart fra til partiets fremste tillitsvalgte om hva han mener. «Slik at jeg i alle fall kan ha god samvittighet ved å ha sagt fra og gitt råd».

Hagen sendte brevet for et par uker siden, men brevets innhold er ikke blitt mindre aktuelt nå som budsjettforhandlingene i praksis har brutt sammen. Finansdebatten går av stabelen neste mandag. Hvis ikke regjeringen får forhandlingen i gang igjen, og blir enig med Venstre og KrF om en avtale, kan det ende med regjeringskrise.

Hagens råd til Frps regjeringsmedlemmer og partiets stortingsgruppe er at det er bedre med regjeringskrise enn en avtale med Venstre og KrF der de to partiene får stort gjennomslag for sine saker, «slik de har fått de to siste årene.» Etter Hagens mening kan det ikke komme på tale å endre bilpakken. Han viser til at både statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har sagt at pakken er et ufravikelig krav. Hvis bilpakken endres på et eneste punkt, er tilliten og troverdigheten til de to partiene borte. Da er valget tapt. Frp vil synke til en oppslutning på 8 prosent. Valgresultatet i 2013 var 16,3 prosent.

Høyre/Frp og Venstre/KrF har fortsatt noen dager på seg til å forhandle. Hvis det ikke blir noen avtale før finansdebatten, foreslår Hagen at regjeringen legger inn i sitt forslag godbiter fra Venstres, KrFs og Aps alternative budsjetter. Dermed kan alle disse partiene bøye unna under finansdebatten og stemme for det endrede statsbudsjettet. Begrunnelsen de kan bruke er at landet ikke er tjent med regjeringskrise og at det bare er ett år til valget.

Blir det regjeringskrise, mener Hagen at Ap må ta over. Da står Frp fritt til å drive valgkamp på egen politikk i stedet for på regjeringens politikk. Venstre og KrF får ansvaret for at de felte den borgerlige regjeringen og at de ga Ap regjeringsmakten.

Hagen ser flere fordeler for Frp ved at Ap overtar regjeringsmakten. Frp kan hevde at partiet satte foten ned for styring fra småpartiene. «Gjennomføringen av Frps politikk er viktigere enn å kjøre svarte biler».

Hagen skriver at Frp da slipper anklager om ettergivenhet overfor Høyre og samarbeidspartiene, og påstander om Frp får lite til i regjeringen.

Han avslutter brevet til Frps stortingsgruppe og statsråder slik: «Jeg håper dere sørger for at det nå settes hardt mot hardt og klargjør at nok er nok og at jeg slipper flere henvendelser fra desillusjonerte Frp-ere som lett blir ex-Frp-ere».

Hagens brev er ikke mottatt med begeistring i regjeringskretser for å si det forsiktig. På grasrota i Frp er det derimot mange som deler hans synspunkter. Det er bedre å kaste kortene nå enn å bli kastet av velgerne neste år.

Frps ledelse som sitter i regjeringen, vil heller bli sittende enn å gå. Ledelsen satser på at i alle fall KrF vil stemme subsidiært for regjeringens statsbudsjett under finansdebatten. Best vil det etter Frp-ledelsens mening være at det blir en avtale før debatten starter mandag morgen.

At Ap, som Hagen antyder, skulle redde regjeringen er det ingen som tror på. I Ap mener man riktig nok at regjeringskrise nå bør unngås. Skifte av regjering bør komme etter stortingsvalget. Men hvis det skulle skje at Erna Solberg og Siv Jensen gikk av på statsbudsjettet, står Ap-leder Jonas Gahr Støre klar til å ta over. Støre vil gå en runde med de andre partiene for å undersøke muligheten for å få støtte til et revidert statsbudsjett. Hvis runden klargjør at det borgerlige flertallet på Stortinget ikke er i avstand til å stable på beina en ny regjering, vil Støre danne sin første Ap-regjering.

Krisestemningen bygger seg opp i Stortinget. Men fortsatt tror de fleste at regjeringen vil bli reddet av samarbeidspartiene. Det kommer trolig en avtale på plass fem over tolv, men tidsnok til at statsminister Erna Solberg slipper å stille kabinettsspørsmål under finansdebatten.

I etterkrigstida har det bare vært stilt kabinettsspørsmål på statsbudsjettet en gang tidligere. Det ble stilt av statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) i 2001. Men det var avtalt spill mellom Bondevik og Carl I. Hagen. Frp-lederen stilte som krav for å støtte Bondevik-regjeringens statsbudsjett at statsministeren stilte kabinettsspørsmål. Kabinettsspørsmål og politisk spill er som vi skjønner noe Carl I. Hagen har god greie på.

Brevet fra Hagen

Til FrPs stortingsgruppe og statsråder!

GRIP SJANSEN I BUDSJETTBEHANDLINGEN!

Da jeg er meget bekymret over utviklingen for partiet og mulighetene for et godt valg neste høst velger jeg å gi uttrykk for mine synspunkter slik at jeg i alle fall kan ha god samvittighet ved å ha sagt fra og gitt råd.

Jeg mottar en del bekymringsmailer generelt om utviklingen hvor stadig flere etterlyser det klare, konkrete og handlingsfaste FrP.  Handlingsregelen overoppfylles helt unødvendig i en tid med betydelig arbeidsledighet og uro i næringslivet. Flykjøp kunne vært finansiert direkte fra oljefondet uten å belastes forsvarsbudsjettet. Landsmøte vedtok at forsvarsbudsjettet skulle nå NATO-målene i 2022, men har ikke sett at det er fullt opp langtidsmeldingen. Rygge nedlagt med hundrevis av nye på NAV. Stadige oppslag om negative saker fra helsevesenet med innstramminger. Særlig negativt med inntrykket av at Venstre og KrF styrer mye av regjeringens politikk. Disse to partier har stor makt, men slipper ansvaret og får både i pose og sekk.

Hvis det ikke inntreffer noe helt uventet til FrPs fordel neste år kan budsjettbehandlingen være partiets siste mulighet for å komme på offensiven og ikke defensiven slik det er nå slik jeg ser det.

Det er tre mulige scenarier som jeg vil analysere.

Hvis det blir en fremforhandlet helhetlig avtale hvor V og KrF får stort gjennomslag (som de to foregående år) inkludert endringer i regjeringens totale bilpakke vil FrP synke til rundt 8 %. Både H og FrPs partiledere har jo sagt pakken var et ufravikelig krav og hvis den endres på et eneste punkt er tilliten og troverdighet til de to borte og da tapes valget.

Hvis regjeringspartiene nå med en gang i forhandlingene krever en offentlig aksept fra V og KrF for hele bilpakken FØR det forhandles om andre saker får vi en avklaring. Legger de to seg flate og aksepterer pakken kan det forhandles om andre saker, men da ut fra styrke og med lite aksept for dyre utgifter eller skatte- og avgiftsøkninger fra V og KrF som resultat. Merutgifter dekkes å endre oljepengebruken som det er stort rom til innenfor 4% regelen. Da er tilliten gjenopprettet og det vil bli en offensiv valgkamp for de fire partier.

Hvis V og KrF sier nei til bilpakken blir det brudd i forhandlingene (det samme hvis det forhandles videre, men med brudd senere) og det således ikke blir en fremforhandlet avtale om budsjettet. Da bør regjeringspartiene revidere sitt budsjett og inkludere gode og populære saker fra  budsjettalternativene fra V og KrF og også AP i finansinnstillingen. Under finansdebatten hvor det da ikke foreligger noe flertall for noe stilles det kabinettspørsmål. Da gis det mulighet for alle de tre partier til å bøye av og stemme for regjeringspartienes endrede budsjett med begrunnelse at landet ikke er tjent med en regjeringskrise i de nåværende vanskelig tider med uro i næringslivet, en alt for stor ledighet, usikre internasjonale forhold og kort tid til neste valg. En slik løsning vil medføre at begge regjeringspartier kommer på offensiven og hele det politiske bilde endre til regjeringspartienes store fordel.

Hvis ingen partier bøyer av går regjeringen av og da kan man overlate makten til AP ved å peke på APs leder som ny statsminister. Da kan FrP drive valgkamp på egen politikk istedefor regjeringens politikk.  V og KrF får ansvaret for at de felte den borgerlige regjering og innsatte AP. Da vil AP være i regjering ved valget og mange velgere gir alltid den sittende regjering mye ansvar for det som går galt, selv om den selvsagt vil si at den avgåtte regjering har skylden.  FrP kan uansett utfall av en regjeringskrise drive valgkamp på egen politikk, at vi satte foten ned for styring fra småpartiene og at gjennomføring av FrPs politikk er viktigere enn å kjøre svarte biler. Partiet vil slippe mye av anklager om ettergivenhet overfor H og samarbeidspartiene og at vi får lite til. Da vil FrP kunne drive både en offensiv og aktiv valgkamp på egen politikk og samtidig kunne vise til ansvarlighet og dyktighet i regjering, men også at vi viste fasthet.

Slik jeg ser det er det kun de to siste alternativer som vil kunne gjenreise partiet. Blir det alternativ en med en stor fremforhandlet avtale hvor V og KrF får mye ære blir det en umulig valgkamp hvor argumentet om at FrP vil være i regjering for enhver pris og er villig til å gi etter hele tiden for å være i regjering vil få meget stor troverdighet.

Jeg håper dere sørger for at det nå settes hardt mot hardt og klargjør at nok er nok og at jeg slipper flere henvendelser fra desillusjonerte FrPere som lett blir ex-FrPer.

Lykke til!

Carl I

Arne Strand

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen