Stengsel på Storskog

Norge bygger et gjerde ved grensen til Russland og det er en merkelig konstruksjon. «Jeg er rystet over tiltaket. Det virker som dette er et nytt hastverksarbeid, pålagt fra Oslo. Dette har ingenting for seg, det er bortkastede penger som heller kunne vært brukt til andre tiltak på Storskog for å få bedre kontroll på personene som krysser grensen», sier tidligere grenseinspektør Frode Berg. I tillegg kaller han gjerdet ufint overfor Russland: «Gjerdet er bare symbolikk. En ufin symbolikk overfor naboen på andre siden av grensa», sier han til NRK.

Ved siden av den betydelige negative signaleffekten, er «det ufine» det alvorlige i saken. Børge Brende og utenriksministre før ham har våget å ta opp betente spørsmål og risikert å havne i unåde hos russerne hvis saken har vært betydelig nok. Regjeringens nye gjerde er ikke en slik betydelig sak. Gjerdet har som formål å ordne køen om man igjen skal oppleve at 5.000 asylsøkere velter inn over grensen på Storskog i løpet av noen uker, slik tilfellet var i vinter. Siden da har det knapt kommet én asylsøker og det er grunn til å tro at Russland tetter asylruta gjennom sitt land.

Justisminister Anders Anundsen synes å overse den voldsomme symboleffekten i et fysisk stengsel mellom nasjoner. Russland og verden husker ennå Berlinmuren (1961–1989) og knapt noe politisk enkeltutspill har fått så mye kritikk som presidentkanidat Donald Trumps forslag om å bygge en mur mellom USA og Mexico.

Gjerder, stengsler og murer oppfattes som fiendtlighet og selv et 3,5 meter høyt og 200 meter langt gjerde ved grensen kan skape komplikasjoner landene imellom om det ikke reageres raskt. Russiske medier er allerede opprørt over gjerdet og det kan godt tenkes å bli temaet i, eller et hinder for, den politiske dialogen Norge og Russland har og er nødt til å ha.

Norge trenger ikke bruke fire millioner på et gjerde som ingen ser hensikten med – hvis ikke hensikten nettopp er å provosere Russland. Det velger vi å tro at den ikke er. Riv mannskjiten, som man sier i Finnmark.