Debatt
Feministisk batong
Berit Ås (88) stiller opp i «Feministisk salong». Dama bak begrepet «hersketeknikk» pynteprater ikke.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Vi må slå!»
Svaret kommer kontant. 30-40 kvinner hører feminist og fredsaktivist Berit Ås fortelle hvordan det var å kjempe for kvinners rettigheter tidlig på 1970-tallet og hva vi kan lære av det i dag.
Vi liker å tro at likestillingen har kommet langt i Norge. Men forskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder lønn, makt og arbeidsfordeling, viser at vi har kommet utrolig kort. Kvotering har løftet kvinner opp i politikk og organisasjonsliv – derfor har vi kvinner på topp i regjeringen, NHO og LO. Men i det private næringsliv, også hel- eller deleide statlige storselskaper, glimrer kvinnelige toppledere med sitt fravær. Nylig endte Norge på 50. plass da den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO undersøkte kjønnsbalansen blant ledere i offentlig og privat sektor. Ingen av de 60 største selskapene på Oslo Børs har kvinnelig sjef. Sjansen for at den lave kvinneandelen er tilfeldig er statistisk sett 0,00000000000000009 prosent. Nokså nær null der, altså.
Makt er viktig, slår Ås fast, og gir klare råd om hvordan kvinner i større grad kan oppnå makt. Rådene har hun selv fulgt: I) Gå aldri inn i en komité som ikke har penger. II) Gå inn i en komité med få medlemmer. III) Gå inn i det partiet (el organisasjonen) der du kan oppnå mest, fortest. Og så må du bruke makten. Ås dundrer løs om urettferdighet og spør: «Hvem er fattigst blant de eldre? Blant enslige forsørgere? I lavlønnsyrker? Blant rusmisbrukere? Ulykkes- og voldsutsatte? Blant handikappede? Blant flyktninger? Det forskrekker meg hvor lite folk er interessert i dette».
Mer enn 84 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Enslige mødre har fått kutt i overgangsstønaden. Lavlønnsyrkene blir hengende etter, ingen steder i den vestlige verden øker forskjellene mer enn i Norge akkurat nå.
Samtalen dreier over til hvordan kvinner og menn omtales, hvor lite som skal til for at en kvinne kalles «bitch», mens menn med samme atferd stemples som «handlekraftige. Ås observerte dette på 1970-tallet og har skrevet og snakket om det siden. Mer overraskende var det at hun kunne knytte lignende observasjoner til 1550-tallet og filosofiske tekster fra den gang.
«500 år!», sa jeg. «Hva skal vi gjøre for å få litt fortgang i dette?» Det er da hun sier: «Vi må slå!» Hun mener det ikke. Berit Ås tar på folk, hun slår ikke. Hun avkler folk, heller ikke det bokstavelig. Det handler mer om å se – virkelig se – hva som skjer rundt deg. Og bruke observasjonene til å slå tilbake.