Mennesker med funksjonsnedsettelser diskrimineres hver eneste dag. To eksempler bare fra den siste tiden viser dette.
I det ene opplevde en elev på videregående at resten av skolen dro på ekskursjon, mens hun satt alene igjen i klasserommet. Dette bare fordi hun bruker rullestol. Verken hun eller foreldrene fikk beskjed eller ble spurt om løsningen på forhånd.
Tenk deg hvis det hadde skjedd med deg eller ditt barn.
I det andre opplevde paradeltagerne i NM i bordtennis nylig å bli «gjemt bort» på arenaen og under medaljeseremoniene, og de fikk bare brøkdelen av premiesummen de øvrige deltagerne fikk.
Inkorporering av FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettighetsloven (MR-loven) vil ikke revolusjonere hverdagen til mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge. Det vil heller ikke, slik mange frykter, føre til at vi blir styrt fra Génève eller rasere det kommunale selvstyret og kommunenes budsjetter.
[ Mener ME-syke blir mistrodd: – Vi kan ikke sitte og se på i stillhet ]

Men det vil bidra til å løfte statusen til mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge, og til en holdningsendring – ikke minst i kommunene, som må ta rettighetene til funksjonshemmede på alvor, og ta sin del av ansvaret for å oppfylle CRPD.
Vi bor alle i en kommune, og det er her vår rett til å leve gode liv må virkeliggjøres – i en familie, med et godt sted å bo, med et tilrettelagt skoletilbud og med de helse- og omsorgstjenestene vi trenger.
Derfor er det viktig.
I regjeringens tiltredelseserklæring, Hurdalsplattformen, står det at regjeringen som en del av en offensiv likestillingspolitikk vil inkorporere CRPD i norsk lov. I Arbeiderpartiets program for 2021–2025 står det derimot at partiet vil innlemme CRPD i menneskerettsloven. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) vil jobbe hardt for det siste.
Hvorfor?
[ Slik skal hun stramme inn overfor private barnehager og skoler ]
Det korte og enkle svaret på det er at siden dette handler om menneskerettigheter, må det inn i MR-loven – hvor ellers? Det litt lengre svaret handler om lovens formål og status. Formålet er tydelig: Å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett og samfunnsliv. Når det gjelder status, er det spesielle med MR-loven at den står over annen lovgivning – den har såkalt forrang (se lovens § 3 «forrangsbestemmelsen»).
Det vil si at dersom det oppstår tilfeller der norsk lovgivning er i motstrid, altså ikke samstemmer med en konvensjon i MR-loven, vil konvensjonen gå foran. Motstrid er vanligvis ikke et problem i praksis, men inkorporering med forrang sender et sterkt signal både her hjemme og internasjonalt om viktigheten av å sikre også funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Det er godt dokumentert at denne største minoritetsgruppen i større grad enn andre er utsatt for omfattende og alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Det er fem konvensjoner som allerede er inkorporert i MR-loven, blant andre kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Det er vanskelig for oss å se hvorfor ikke funksjonshemmedes konvensjon skal ha samme status. For å sette det på spissen: Kvinner og barn beskyttes av MR-loven – men ikke kvinner og barn med funksjonsnedsettelse.
[ Hvem er Putin? Fra KGB-agent til krigspresident (+) ]
Ved å inkorporere CRPD får funksjonshemmedes menneskerettigheter samme status som andre grupper som trenger særskilt beskyttelse. Det bidrar også til funksjonshemmedes likestilling i samfunnet, og til å parkere det utdaterte synet på mennesker med funksjonsnedsettelse som pasienter, brukere og passive mottagere av tjenester.
Vi kan ikke akseptere at regjeringen ikke tar retten til likestilling for funksjonshemmede like alvorlig som for andre grupper. Og Norge har allerede forpliktet seg til å løfte utsatte grupper gjennom bærekraftsmålene.
Hvis Norge skal ha mulighet til å oppfylle målsettingen i disse om å «leave no one behind», så har regjeringen ikke noe valg: Mennesker med funksjonsnedsettelse må løftes særskilt, og få oppfylt sine menneskerettigheter som alle andre.
Da må CRPD tas inn i MR-loven.