Ekspert: Slik finner du penger å spare i dyrtid

– En viktig grunn til å spare er muligheten til å bygge en tryggere økonomi, sier forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1, som nylig har gitt oss en guide til hvordan man bør spare i ulike aldere og livsfaser. En mer romslig pensjon er et viktig mål for mange.

Vi befinner oss imidlertid i dyrtid, der priser og renter har økt mer enn lønna for de fleste av oss. I en tid hvor flere enn på lenge lurer på hvor de skal hente penger til sparing, kan gode råd være dyre.

Her får du tips om stort og smått i jakten på penger, som i hovedsak kan deles inn i to kategorier: Bruke mindre eller tjene mer.

Eliassen har lang erfaring i å finne marginene i privatøkonomien. Hun holder stadig foredrag om grep man kan ta for å kutte i husholdningsutgiftene – med potensial for å spare 50-60.000 kroner årlig.

Ett av grepene hun selv har tatt er et eksempel på hvor enkelt, og kanskje motiverende og moro, det kan være å spare noe.

– I min familie kjøper vi fire brød og seks liter melk hver uke. Dette kjøper jeg hver mandag i en butikk som har 40 og 50 prosent rabatt på disse varene på mandager. Siden jeg kjøper brød og melk kun på mandager, og ikke torsdag eller lørdag, så sparer jeg 9.800 kroner i året. Det er like mye som jeg har i matbudsjett for én måned, forteller Eliassen.

Mange leser også: Eks-general om Putins krig: – Ukraina kommer til å tape

Salg og utleie

Å kutte utgifter og forbruk eller å tjene mer kan være ensbetydende med å endre vaner og derfor en krevende øvelse. Det er dog ikke noe hokuspokus i formelen – man må bare begynne et sted.

– Start med å liste opp alle utgifter du har, som trekkes fra kontoene. Denne øvelsen har bemerkelsesverdig få gjort – tro det eller ei. Bare 25 prosent av oss styrte økonomien etter et budsjett for ett år siden, mens det nå er å anta at flere har bedre kontroll, sier Eliassen.

Forbrukerøkonomen lister opp noen av sine beste tips til å frigjøre midler i privatøkonomien, hvor salg er én av fellesnevnerne:

• Bil er en stor utgift, og svært mange familier har skaffet seg mer enn én bil mens kostnadene var lave. Trenger husholdet to biler? Man sparer fort flere tusen hver måned om man selger den ene bilen.
• Det ligger en del bobiler, campingvogner og båter for salg. Vi har opplevd at mange kjøpte seg eiendeler med økte løpende kostnader fordi rentene var lave – ikke fordi de gikk opp i lønn. Mange av disse fikk utfordringer da rentene ble høye igjen. Å selge eiendeler for å få en trygg økonomi igjen vil dermed for flere være helt avgjørende.
• Bruktmarkedet på Finn.no er stort. En bekjent erfarte det da hun skulle flytte fra hus til leilighet. I stedet for å kjøre de overflødige tingene og møblene på søppelfyllinga, solgte hun unna for over 40.000 kroner. Det er en veldig god idé og en metode som mange har tilgang til.

Har du ikke noe å selge, finnes det en annen måte å tjene ekstra penger på: Utleie.

– Du kan øke inntekten ved periodevis å leie ut bil, sykkel, hytte eller rom – eller andre bruksgjenstander som ski, pulk, symaskin og gressklipper, tipser Eliassen, og fortsetter:

– Alternativt kan man leie ut bil nummer to i helgene for å dekke inn de årlige driftskostnadene. Er man alene i husholdet kan man kanskje lage et kollektiv for bilen – for eksempel dele med en venn og lage regler for bruk. Har man tid og helse til å jobbe mer eller selge varer eller tjenester, er dét også en mulig inntektskilde, påpeker hun.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

– Mange skal ha utgifter å kutte

Dersom tiltakene over ikke er mulige eller aktuelle, er det på tide å lete etter andre måter å skaffe sparepenger, mener Eliassen. Da må det kuttes.

– Ja, dersom man har andre utgifter å kutte og ligger bakpå med sparing. Vi har hatt blant verdens høyeste forbruk i Norge de siste 10-15 årene. På papiret skal mange av oss, riktig nok ikke alle, ha utgifter og forbruk som vi kan kutte. Noe er kanskje allerede justert fordi renter og priser har økt, mens flere av oss kanskje fortsatt har ting vi kan forsake, poengterer hun, og gir eksempler på hvor man kan kutte:

• Mange kan med enkle grep spare ganske mye på husholdningsutgifter – mine egne tiltak utgjør 50-60.000 kroner per år. Det er mye per måned. Og da spiser jeg egentlig det samme som før. Det er få land i verden hvor man hiver så mye av den maten man kjøper, som i Norge. Husk at det er stort sett billigere å spise middagsrestene til kvelds enn å lage brødskive med pålegg.
• Mange har flere strømmetjenester enn de rekker å bruke. Dersom man bare passer på å holde partner/familie orientert, er det mulig å holde seg til et par tjenester hver måned. Og så heller bytte med jevne mellomrom.
• Vi kjøper 50 prosent mer klær og sko enn snittet i Europa og har doblet kleskjøpene siden 2010. Dersom vi kjøper mindre, bedre kvalitet og bruker klærne lenger, kan vi spare betydelig med penger her. Og kanskje viktigere – miljøet! Ut over å kjøpe mindre og bruke lenger, er mange opptatt av å selge/kjøpe brukt, redesigne og bytte klær. Dette er tiltak som kan bety mye for økonomien.

• Er det lov å nevne snus og røyk? De som snuser en boks om dagen (og handler bare i Norge) bruker rundt 40.000 kroner i året på dette. Sparer du dette beløpet til pensjon i 20 år, har du cirka 1.475.000 kroner med en nøktern avkastning.
• Én post i budsjettet er ofte dobbelt så stor som det vi gjetter på, og det er posten for diverse. Det kan være en avis, tyggispakke, sjokolade, brus, kaffe og annet smått. Man må selvsagt kjøpe noe av dette, men dersom en summering viser at totalbeløpet er dobbelt så stort som du trodde, kan du jo kanskje spare noe her. Vi er for eksempel et land med svært god vannkvalitet, men likevel lastes pall på pall med vann i plastflasker inn i butikker og kiosker. Er det nødvendig å kjøpe vannet?

– De fleste som gjør denne øvelsen finner noe de egentlig ikke ønsker å betale for. Og automatisk begynner vi å tenke på hvilke av disse utgiftene vi kan redusere eller kutte. Så det er nøkkelen, enkelt og greit. Få oversikt, vurder, reduser eller juster – eller kutt!

– Hvor er det lettest å kutte?

– En av de tingene jeg ser at folk har minst kontroll over, er husholdningsutgiftene. I snitt bruker en familie på fire i Norge 12.500 kroner hver måned og 150.000 kroner i året på dette. Det er denne posten det for de fleste er enklest å gjøre justeringer, men det er vanskeligere dersom man ikke er bevisst på det, understreker Eliassen.

Lommepenger og livskvalitet

Selv barna kan man stramme inn kostnadene på, selv om det nok vil smerte mange. Ett mulig tiltak vil også gagne poden i det lange løp, påpeker Eliassen, og stikkordet er lommepenger.

– Undersøkelser blant ungdommer viser at svært mange «får etter behov» heller enn en fast sum. Det har gitt oss tenåringer som ikke er så gode til å prioritere og budsjettere. Disse får også ofte totalt mer penger enn de som får et fast beløp i uka eller måneden, poengterer eksperten, og spør:

– Hvor mye lommepenger får dine barn? Mange med kantine på skolen og butikk på skoleveien sier at de fort bruker 100 kroner kroner dagen her. Det er 20.000 kroner i året basert på antall skoledager. Ungdommene opplyser at de bruker mest penger på mat – før klær, kosmetikk og gaming.

Eliassen understreker avslutningsvis at dette er generelle råd for «de fleste», og at kutt og sparing må balanseres med livskvalitet.

– Det er også viktig å leve i nuet, slik at de fleste sparetiltak bør gå ut over det vi har unnet oss ekstra heller enn det som gir oss en normalt god livskvalitet. Jeg kjøper selv tre cortado (kaffevariant, journ.anm.) ute hver uke, noe som utgjør nesten 8000 kroner i året. De drikker jeg med stor glede. Men så er jeg á jour med alle spareplaner – det kan jo ha noe å si, påpeker hun.

Heller ikke alle faser i livet er økonomisk like, poengterer forbrukerøkonomen. Kanskje må du holde ut i en tøff periode for å kunne høste fruktene senere.

– Dersom man bygger opp en trygg økonomi er det riktig og viktig å ha penger man kan kose seg med. Og så er det perioder i livet hvor det bare er penger til faste utgifter. Vi snakker sjeldent om «ikke å ha råd», men det skjer oss alle tidvis. Og man kan leve med bare å betale det nødvendige i perioder, minner Eliassen om.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen