Sport
Nå er det full fyr i teltet
KOMMENTAR: Konspirasjonsteorier, krangling og hylekor. Frisk mot Oilers kommer uventet sterkt krydret, skriver Espen A. Iversen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
NB! Denne kommentaren ble skrevet før den 3. finalekampen!
En påstand om at det nærmest er en dommerkonspirasjon gående mot Oilers er vanskelig å bevise. Å antyde det, uten beviser, vil også være høyst krenkende. Men å peke på hvor ofte spillerne til det suverene hockeylokomotivet i Norge vises ut – i forhold til hvor stor prosentandel de faktisk har pucken selv – bunner i en enkel faktasjekk som både fans og journalister kan foreta.
LES OGSÅ: – De bare hiver seg ned på isen
Det skjer hjulpet av noen klikk med venstre museknapp hos forbundet. Det er lett å skjønne at Oilers ikke vil slippe taket i det. Med tallene i hånden er det også enkelt å forstå hvordan teorier om konspirasjon – og den evinnelige kampen mellom øst og vest – stadig kan blusse opp.
Slike kontroverser og beskyldninger har stått i kø så langt i finaleserien mellom Oilers og Frisk. Det er full fyr i teltet!
I kamp én ble Frisk-keeper Nicklas Dahlberg skadet etter et sammenstøt med Spencer Humphries. I etterkant kokte sosiale medier over av beskyldninger om at Oilers med vilje skadet keepere. Mange underbygget påstandene med at også Samuel Ward i Sparta ble skadet i kamp én av semifinalen.
At enhver person med tilgang på skjerm og reprise, kunne se at Anders Bastiansen dyttet Humphries inn i Dahlberg, virket å være fullstendig irrelevant. Det ble kollektivt hylekor. Debatten ble akkurat så tullete som den ofte gjør. Evnen til å produsere selvstendige tanke-
rekker er som kjent betydelig svekket hos dem som innehar slike kormedlemskap.
Kamp to endte, på sin side, med et sinne fra sørvest som er langt mer forståelig. Oilers tapte 4–2 etter et lite inferno av utvisninger. Laget fikk – som de har gjort så mange ganger de siste årene, flest. Ifølge flere hockeykyndige var litt for mange av den tvilsomme sorten.
Å peke på en enkeltkamp er fånyttes. Mange at utvisningene var greie. Tendenser over tid er mer interessant.
Bare i Askerhallen har Oilers i år fått 37 tominuttere denne sesongen. Frisk har fått ni. Jeg skjønner godt at Oilers reagerer på tallene. Spesielt når en sammenligner det med totalen sesong for sesong.
Mange utenforstående vil sikkert le litt av det hele. Østlendinger som beskylder Oilers for å skade keepere. Sørvestlendinger som peker på at de stadig blir dømt bort. Å generalisere om det blir likevel for enkelt – all den tid Oilers i flere år har pekt på hvor rart det er at laget som har pucken mest også blir mest utvist. Den føljetongen har vært et av distriktets sikreste vårtegn i fire-fem år.
Men kan det virkelig eksistere en bevisst øst mot vest-konspirasjon blant dommerne – slik enkelte av de ivrigste konspirasjonsmakerne her i distriktet hevder? Det kan jeg ikke i mine villeste fantasier tenke meg.
Verdibasen til menneskene som velger å bruke fritiden sin på å dømme i Norge ligger normalt så langt borte fra slikt som det er mulig å komme. Samtidig er det noe som heter underbevissthet. Vi mennesker liker å se David slå Goliat. Det ligger i vår natur. Hvorfor skulle ikke dommere også ha et snev av det?
Om man skal ta på subjektive Oilers-briller er det i så måte topp at Higson og co. hyler litt for å få søkelyset hvor de ønsker.
Klart det er «mindgames» for å påvirke dommerne. Men det fungerer. Det er også den en eneste fungerende forsvarsmekanismen klubben som representerer Goliat kan spille ut.
Bare spør Sir Alex Ferguson.
SE OGSÅ: Hockeysnakkis: Nystrom holder døren åpen for Oilers