Annonse
Nå går 23 prosent av totalinntekten til befolkningen til de som tjener mest. I 1986 var tallet 18 prosent. I 2015 eide tidelen med høyest beregnet nettoformue 50,6 prosent av all formue.

Derfor øker ulikheten

Skatteendringer og økt innvandring er vanlige forklaringer på at ulikheten øker. Men det handler om langt mer enn det, sier forskerne.

Annonse
Rogalandsavis

 

– Vi har en tendens til å snakke mye om skatt når vi diskuterer ulikhet. Det tror jeg folk blir lei av, det blir så ensidig og repetativt, sier økonomiprofessor Kalle Moene.

Han mener faktorer som fastlegging av lønninger, innslaget av bonusordninger i næringslivet, og forholdene i boligmarkedet er noen av mange faktorer som er vel så viktige.

Les også: – De som er født av foreldre med akademisk utdannelse kan fly gjennom utdanningssystemet som om de er dopa på grunn av hjelp fra foreldrene

Innvandring og skatt

Dagsavisen har spurt sju profilerte forskere om hvorfor ulikheten øker i Norge. Samlet er det dette hovedtrekkene de peker mot.

* Arbeidslivet har forandret seg. Deler av arbeidslivet der fagorganiserte står svakere, som tjenestesektoren, har vokst. Sektorer der fagbevegelsen har sterke tradisjone, som industri, har tapt terreng og sektorer som byggebransjen utfordres av utenlandsk arbeidskraft.

* Økt innvandring, av enkeltpersoner og familier som stiller svakt på det norske arbeidsmarkedet.

* Omlegging av skattesystemet, både når det gjelder skattereformen i 2006 og endringer i formueskatten.

* Teknologisk utvikling, som bidrar til at flere jobber forsvinner fordi arbeidsoppgavene blir automatiserte.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen enkel kur

Svarene på hvordan utviklingen kan kontres, varierer.

– Dette er et politisk spørsmål, svarer professor Johs Hjellbrekke.

NHO-økonom Øystein Dørum, mener det viktigste er å skape nye jobber og å sikre at folk har de rette kvalifikasjonene for å komme i jobb.

– Det store skillet går mellom dem som har, og dem som ikke har jobb, sier han.

SSB-forsker Rolf Aaberge mener det er viktig å sikre like muligheter.

– Alle politiske tiltak som bidrar til å gi barn og unge bedre og likere muligheter for å lykkes på det framtidige arbeidsmarkedet er selvsagt avgjørende.

I tillegg mener han det er viktig å holde fast ved prinsippet om at om at skatt skal betales etter evne. Det er dette prinsippet Stortinget har lagt til grunn for utformingen av skattesystemet helt tilbake til 1800-tallet, påpeker han.

– Men det vil nok kreve at en beskatter formue og innfører arveavgift. Fjerning av arveavgiften og reduksjon i formuesskatten skaper en dynamikk som isolert sett vil bidra til økt inntektsulikhet. Hvor sterk effekten kan bli er det ikke mulig å si noe sikkert om.

Les hva noen av Norges fremste eksperter på ulikhet sier om utviklingen i Norge: Forskere: Ja, ulikheten øker

 

Økt økonomisk ulikhet

De vanligste måtene å måle ulikhet på viser at den økonomiske ulikheten har blitt større de siste årene.

1. Gini-tallet har blitt større

I 2014: 0,247

I 2015: 0,263

* Gini-koeffisienten måler forskjellene mellom alle personer som bor i et land. Gini-tallet går fra 0 til 1. Hvis tallet er null, tjener alle like mye. Stiger det, er inntektene blitt mer skjevfordelt.

* Gini-tallet gikk fra 0,247 i 2014 til 0,263 i 2015. Det er den sterkeste utviklingen i ulikhet på ti år.

2. Gapet mellom fattig og rik øker

* Det såkalte P90/P10-målet sammenligner forskjellene mellom dem som tjener mest og minst i et samfunn. Jo høyere tall, jo større forskjeller.

* P90/P10-målet har økt hvert år siden 2010. I 2015 var inntektsulikheten målt ved dette ulikhetsmålet høyere enn noen gang siden 80-tallet.

3. De rikeste tar større del av inntektskaka

* En annen måte å måle ulikhet på er å se hvor stor andel av befolkningens samlede inntekt som går til de som tjener mest.

* I 1986 gikk 18 prosent av den samlede inntekten til de 10 prosent rikeste. Nå går 23 prosent av totalinntekten til denne gruppen.

4. De rike eier mer enn før

* Ulikhet kan også måles ved å se på hvordan formue fordeler seg mellom ulike lag av befolkningen, og hvor stor andel de aller rikeste har av kaka.

* I 2012 eide tidelen med høyest beregnet nettoformue 48,8 prosent av all formue. I 2015 eide de 50,6 prosent av all formue.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 1/2017. Økonomisk Utsyn og Dette er Norge 2017. Tall som forteller.)

Annonse