Annonse
Gruppeklem foran noen av verdens høyeste fjell på Poon Hill. FOTO: CHRISTINE BAGLO

På verdens tak i Nepal

«Verdens vakreste fjelltur», Annapurnarunden, ble ikke berørt av jordskjelvet i fjor. Gå den nå, så får du den nesten for deg selv!

Annonse
Reise

– Eh, rørte ikke akkurat den busken på seg?

– Jo! Den … løper bortover mot hengebrua der, faktisk!

Jo da, «busken» har bein, og ganske snart skal den vise seg å ha et blidt lite ansikt også, ei søt lita jente på en ti-tolv år. Hun bærer en oppakning av blader og greiner som er tre ganger hennes egen størrelse, muligens også vekt.

– Namaste! vi hilser blidt, og spør om å få ta et bilde.

Hun nikker og smiler, før hun fortsetter over den gyngende brua.

Verdens vakreste

Annapurnarunden er blitt kåret til verdens vakreste fjelltur, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Fjellmassivet, som ligger omtrent midt i Nepal, byr på utrolig variert vandring mellom 8000-meterstopper og snirkelsnurkelskoger mellom koselige, små landsbyer i sukkertøyfarger, som ligger perfekt sånn «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»-aktig til, med velstelte banantrær og maisåkre rundt.

Husklyngene er forbundet med milevis med steinbelagte stier. Her er det apostlenes hester som gjelder – og noen imponerende sterke ponnibein.

Høye åser og dype kløfter (verdens muligens dypeste kløft ligger like bak et par blåner), betyr at store deler av turen går i trapper.

Flotte trapper! Bratte trapper. Opp trapper. Ned trapper. SYKT MANGE trapper! ENDA flere trapper! … HELVETES mange trapper!!!

– Jeg tror vi må ha gått mer enn 6000–7000 trapper i dag, peser turfølget mitt.

LES OGSÅ: Nytt slag for Nepal

Trappetrim

Andre peser ikke i det hele tatt. En gammel, rynkete dame svupper forbi oss i et langt, rosa skjørt, fulgt av noen lettføtte unger og en pappa som bærer to flaksende høner i beina, hengende opp ned. Maten må holde seg fersk, må vite.

Det hjelper lite å ha forsøkt å pimpe formen i forkant i bølgende østlandslandskap.

– Tenåringene i Ulleri går 3500 trinn ned – og opp igjen – for å komme på skolen som ligger her nede. Hver dag! gliser Astan Moktan som driver et lite tehus i Tikhedunga.

Som regel må de dele trappene med hundrevis av turister. Annapurnaområdet er det mest populære fotturområdet i Nepal, og passer både for uerfarne og drevne fjellvandrere (som har knær til å gå i trapper). I høysesongene, hver høst og vår, er stiene den reneste motorvei.

Gasskrise

Men ikke nå. Kun en håndfull rødsprengte blekansikter observeres havarert på ulike steder i oppstigningen. Og noen ufyselig spreke fjellgeiter.

– Vi ble ikke berørt av jordskjelvet her, men mange turister tror at hele Nepal er rammet. Men at turistene ikke har kommet tilbake, er som et nytt jordskjelv for oss her i dalen. Vi er avhengige av inntektene fra turismen, sier Moktan.

Men det er ikke bare jordskjelvet som har skremt bort turistene. En lammende olje- og gasskrise har rammet både lokalbefolkningen og turismen hardt. Minoriteter på grensen mellom Nepal og India, muligens med hjelp av indiske myndigheter, har siden 23. september blokkert grenseovergangen, slik at lastebilene med bensin, gass og mye annet, som bygningsmaterialer og medisiner, ikke kommer gjennom.

– Det har ført til at bookingene har gått ned med hele 70 prosent i forhold til normalår, selv nå midt i høysesongen, sukker Moktan.

LES OGSÅ: På fjelltur i Nepal

Dødelig trykkbølge

Med på turen er Erling Rosenstrøm, en friluftselskende lege bosatt i Isfjorden i Romsdal, som også jobber som frilansguide for Hvitserk. Han jobbet som Base Camp manager for selskapet på Basecamp Everest i fjor vår, da jordskjelvet rammet.

– Vi kjente ikke så mye til skjelvet oppe på isbreen der, men jeg tenkte at det kunne utløse et skred. Derfor rakk jeg å gjemme meg bak en stein da den vanvittige trykkbølgen foran det enorme isskredet fra Pumorifjellet virvlet opp løs stein og is, som torpederte alt og kastet mennesker, telt og utstyr opptil 500 meter bortover. Alt var knust. Heldigvis fant vi en radio, så vi fikk kommunisert med omverdenen, forteller han.

De neste dagene hadde de hendene fulle med å pleie skadde og få flydd ut døde. Da alle var flydd ned, ble Rosenstrøm værende i fire måneder, for å drive hjelpearbeid.

– Det var til tider en utrolig kaotisk og frustrerende situasjon. Myndighetene klarte ikke å organisere hjelpen og distribuere den godt nok ut til alle de rammede områdene, forteller den sympatiske legen, som – som så mange andre nordmenn – har et hjerte som banker litt ekstra for det spektakulære fjellandet.

Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside

Praktisk nettside

En gruppe norske idealister, fjellfolk og Hvitserk har derfor gått sammen om det veldedige initiativet Reis Nepal, en nettside der du både kan donere penger til hjelpearbeidet i de jordskjelvrammede områdene – og skaffe deg en oversikt over hvor det fint går an å reise.

– Egentlig er den beste måten du kan hjelpe Nepal på å komme hit som turist. Det setter fart i økonomien, og gir arbeid til folk, påpeker både Rosenstrøm og svært mange nepaleserne som vi møter på turen.

Room with a view

På toppen av trappene, etter å ha vandret med vidåpne øyne gjennom en eventyrskog av rododendron som om våren blomstrer i 500 sjatteringer av skjønt, kommer belønningen. Landsbyen Ghorepani ligger midt oppe på en åskam, og herfra åpenbarer hele den vide Annapurna-verdenen seg, med sine tindrende hvite 7000- og 8000-meterstopper som sakte farges rosa og lilla, før den lyseblå nattserken kommer på.

Når elektrisiteten plutselig blir borte med et poff, er det bare meg, dem, stjernene – og Dhaulagiri, «det hvite fjellet», verdens sjuende høyeste på 8167 meter. Rett bak hodeputen. Aaah!

Fuglefjell i soloppgang

Egentlig er det sånne netter man ikke skulle sove bort, men vi skal jo opp klokken 05.00 for å gå opp på Poon Hill og se soloppgangen.

Det er det ikke bare jeg som har tenkt. Til tross for turisttørke, er det et tusenbein med ledlysende øyne som snirkler seg opp på den sagnomsuste åsen, som gir 360 graders utsikt til noen av verdens aller høyeste fjell.

Vel oppe er det litt som å ankomme et fuglefjell – iblandet en smugrøykende gjeng fra en norsk folkehøgskole.

Men man får også kjøpt en kopp glovarm, hot lemon-juice med honning, som man kan ta med opp i utsiktstårnet.

Se solnedgangen

Den vanvittige stjernehimmelen viskes sakte ut av et lysegult hav som sprer seg fra øst. Nepalske bønneflagg vaier i vinden, mens soljegerne tester tusen-og-en-kreative-måter å forevige sitt siste facebooktilskudd på.

Å se soloppgangen på Poon Hill regnes som et av de store høydepunktene på en vandring i området, men er du av typen som ønsker å oppleve de første solstrålene i Naturens Store Stillhet, bør du kanskje kalkulere litt annerledes.

– Vi var her oppe i går kveld og så på solnedgangen. Det var mye fredeligere, og minst like fint, sier en sørkoreansk jente, som sammen med sin canadiske venn bestemte seg for å bli en ekstra dag i Ghorepani for virkelig å ha tid til å ta inn alle inntrykkene.

Fiskehaletoppen

Det er ikke noe dumt tips. Skal du ut og gå, er det ikke så dumt å beregne en ekstra dag eller to til bare å være. Til virkelig å la dronningen selv, Annapurna «Innhøstingens Gudinne» med sine 8091 meter, og mektige Machhapuchchhre synke inn i deg (nei da, navnet er ikke skrevet i et anfall av høydesyke, men for letthets skyld er det lov å kalle den fiskehaletoppen). Å gå opp på utsiktspunktet på åsen i motsatt retning, mot Chomrong, skal også være et godt alternativ.

Hvis du i det hele tatt klarer å stå på de støle trappeleggene.

Dagsavisen var invitert av Hvitserk.

 

Vandremuligheter i Annapurna-området

  • Annapurna (også Annapurna Himal) er et 55 kilometer vidt fjellmassiv i Himalaya, hvis høydepunkt Annapurna I (8091 m.o.h) er verdens tiende høyeste fjell. Utgangspunktet for turer her er Pokhara, som er en avslappet og hyggelig turistby som er landets nest største–og full av aktivitetstilbud som paragliding, rafting, klatring med mer.
  • En populær kortrunde som tar 3–4 dager, er å gå fra Nyapul (en drøy times minibusstur fra Pokhara) via Tikhedunga, Ghorepani (Poon Hill), Gandruk og returnere til utgangspunktet.
  • En annen populær tur går inn til Annapurna Base Camp (ABC-Trek), på 4130 meter, noe som er beregnet til å ta en 5–10 dager, avhengig av form og rutevalg.
  • Du kan også gå hele turen rundt Annapurnafjellet, på 8091 meter. Turen er beregnet til å ta 8–25 dager, og er mellom 160–230 kilometer, litt avhengig av rutevalg og avstikkere.
  • Husk badetøy! Det finnes varme kilder. 
Annonse