Debatt
Vi ønsker fortsatt liv ved Møllergata skole
Det er aldri lett å foreslå store endringer som påvirker elever, ansatte, foreldre og nærmiljø.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Skolen er en viktig del av barns hverdag og nærmiljøet. Vi forstår at forslaget i Skolebehovsplanen om å endre bruken av Møllergata skole og å flytte elevene til andre skoler, skaper reaksjoner.
I innlegget «Dritten i midten» fra Kristel Berre, FAU-leder ved Møllergata skole fremmes det flere spørsmål om prosessen fram til foreslåtte forslag. Det er aldri lett å foreslå store endringer som påvirker elever, ansatte, foreldre og nærmiljø.
Mange er stolte av det mangfoldige og sterke skolemiljøet ved Møllergata skole. Det er også vi. Forslaget til endringer er ikke uttrykk for manglende verdsetting, men for at vi må se hele Oslo samlet.
Annonse
Vi har et ansvar for å sikre at skolestrukturen i Oslo er bærekraftig både faglig og økonomisk i en tid hvor elevtallene faller i grunnskolen og behovene endrer seg. Å bruke skolebyggene våre klokt er også en viktig del av dette.
Det handler ikke om å legge ned Møllergata skole etter 164 år som en ressurs i bybildet – tvert imot ønsker vi fortsatt liv og aktivitet i bygget, tilpasset byens fremtidige behov.
Møllergatas sentrale plassering gjør anlegget svært godt egnet til andre skoletilbud for eldre elever. Det er stort behov for økt kapasitet i videregående opplæring allerede i dag, og vil fortsette å øke de kommende årene.
Skolens basseng og fasiliteter både inne og ute, vil fortsatt kunne benyttes av barnefamilier, organisasjoner og andre i lokalmiljøet.
Annonse
Alle forslagene i Skolebehovsplanen er helhetlig vurdert for å sikre tilstrekkelig kapasitet og gode læringsmiljø for alle elevene i byen vår.
Vi kjenner skolene og byen vår godt, og vi har gjort grundige analyser av behov og kapasitet og vurdert dette sammen med fysisk læringsmiljø, skolevei, trafikksikkerhet, skolens rolle i nærmiljøet, størrelsen på fagmiljøet, økonomi og klima.
Elevtallet ved Møllergata skole har vært stabilt lavt over lang tid.
For å kunne gjøre gode vurderinger, spesielt knyttet til elevenes beste, har vi snakket med dem som kjenner elevenes hverdag best, blant annet elevorganisasjonen, sentralt ungdomsråd og kommunalt foreldreutvalg.
En anonym spørreundersøkelse ble sendt til alle elevrådene i grunnskolen. Svarene ble brukt for å kvalitetssikre vurderingskriteriene, og førte blant annet til at «fysisk læringsmiljø» ble løftet fram som et eget vurderingskriterium.
Annonse
I tillegg har høringen vært en viktig del av vår metode for å få bedre innsikt. Vi har lest og vurdert hvert av de nærmere 1.300 høringsinnspillene som har gitt oss verdifull lokalkunnskap og perspektiver som har supplert det faglige grunnlaget og påvirket det endelige forslaget.
Vi vet hvilken innsats som er gjort og som gjøres hver dag for skolen og nærmiljøet ved Møllergata. Men skolen har svært lav oppfylling. Elevtallet ved Møllergata skole har vært stabilt lavt over lang tid og det forventes heller ikke elevvekst.
Mange av elevene i skolens inntaksområder har også søkt seg over til andre skoler. Blant de 50 elevene i 1. trinn som tilhører inntaksområdet for Møllergata, er det kun 21 av disse som går ved skolen mens 29 elever allerede går ved andre kommunale skoler i Oslo.
Samtidig er det stor overkapasitet i området, og naboskolene Ila og Lakkegata, er i stand til å ivareta elevene på en god måte. Vi har, som tidligere, planlagt med en dekningsgrad på 80–90 prosent på områdenivå, og hver enkelt skole er bygget for å fungere godt med 100 prosent oppfylling, både inne og ute.
Annonse
Vi ser at mange kan misforstå dette til å tro at vi planlegger for mindre fleksibilitet enn tidligere. Det stemmer ikke. Vi har derimot tatt ekstra høyde for usikkerhet i prognosene og risikovurdert alle tiltakene for å sikre at vi har tilstrekkelig kapasitet i årene fremover.
Hvis forslagene våre blir vedtatt, vil det fremdeles være god plass til elevene våre.
