Norge sier ja til Natos 5-prosentmål

– Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og vi skal gjøre vår del av dette, slo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast på en pressekonferanse fredag.

– Som jeg har sagt tidligere: Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har hatt siden andre verdenskrig.

Det nye prosentmålet skal vedtas på Nato-toppmøtet i Haag neste uke. Det innebærer en betydelig opprustning for Natos 32 medlemsland.

Natos «Trump-vennlige» møte: – Den viktigste interessen er å overleve

Både Sverige og Danmark er blant landene som allerede har erklært at de støtter et 5-prosentmål.

Nye styrkemål

Den siste tiden har Nato både vedtatt nye styrkemål, det vil si hvilke militære kapasiteter de enkelte landene skal bidra med til et felles forsvar, og en ny kommandostruktur.

Støre peker på at forpliktelsen om 5 prosent er i tråd med de viktigste prioriteringene i Nasjonal sikkerhetsstrategi.

– Her slår vi fast at vi raskt må styrke vår forsvarsevne og gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. Det vil vi nå følge opp sammen med våre allierte i Nato, sier han.

– Men det er et strekk mellom det vi har av folk, materiell og planer. Det trenger vi å fylle, påpeker Støre.

Todelt

5-prosentmålet er todelt: 3,5 prosent skal gå til rent forsvar og forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent er utgifter fra sivil sektor som bidrar til å understøtte forsvarsevnen.

Dette kan være investeringer i infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet, tiltak mot hybride trusler og cybertrusler og økt kapasitet i forsvarsindustrien.

Dermed er det ikke bare forsvarssektoren som vil bli styrket av 5-prosentmålet.

– I en alvorlig krise eller krig er vi helt avhengige av at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider tett. Det er derfor viktig at vi setter sivil side i stand til å løse sin del av denne jobben, sier Støre.

På spørsmål fra NTB utelukker han ikke at et forsterket Nato-mål kan bety flere vernepliktige.

– I forsvarsplanen ligger det inne en økning av antall vernepliktige med 4000, og en økning av ansatte i Forsvaret med 4000. Disse kan bli endret, sier Støre.

Tidslinjen ennå uavklart

På Nato-toppmøtet er det ventet at en av dragkampene vil gjelde når 5-prosentmålet skal være innfridd.

Nato-sjef Mark Rutte har antydet 2032, mens flere land, blant dem Sverige, mener at målet må være innfridd allerede i 2030.

Støre ville fredag ikke bekrefte hvilket forslag Norge vil støtte, men sier at fristen vil være «et stykke inn på 30-tallet».

Den nylig framlagte forsvarsplanen for Norge strekker seg til 2036, men må altså oppjusteres kraftig.

Dialog med Stortinget

Som NTB rapporterte torsdag, kan kravet om 5 prosent til forsvar bety økte forsvarsutgifter på 50 milliarder kroner i året fra rundt 2030.

Etter Nato-toppmøtet vil regjeringen gå i dialog med Stortinget om en videre prosessen.

– Det er bred enighet på Stortinget om at det er nødvendig å satse mer på forsvaret. Etter toppmøtet vil vi ha dialog med partiene på Stortinget om den konkrete planen for hvordan 5-prosentmålet skal nås, sier Støre.

Støtter ikke

Dagens prosentmål er 2 prosent. Norge ligger allerede godt over: I år ligger vi an til å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar, inkludert den militære støtten til Ukraina.

Men for mange land innebærer det nye målet mer enn en dobling av forsvarsutgiftene i årene framover.

Spania, Italia og Belgia er blant landene som først kommer til å nå 2-prosentmålet i år.

Spania har kunngjort at de ikke vil støtte et 5-prosentmål.

De neste dagene skal også Norge ha samtaler med Spania, sier Støre.

– Vi skal jobbe fram mot tirsdag med sikte på å få til en enighet, sier han.

– Må hindre våpenkappløp

På spørsmål om hvorvidt han frykter at 5-prosentmålet vil føre til et rustningskappløp mellom Nato, Russland og Kina, svarer han:

– Vi må hindre at det skjer. En forutsetning for å få til rustningskontroll er dialog og kontakt. Noen av de mekanismene fungerer fortsatt, men altfor få. Det må vi jobbe med, sier Støre.