Bylarm-veteran debuterer

Anne Lise Frøkedal debuterte på Bylarm med gruppa Dharma i Bergen i 2004. Siden har hun vært med en rekke ganger, først og fremst med gruppene Harrys Gym og I Was A King. I 2009 med begge to, samtidig som hun samarbeidet med Heroes And Zeros – og gjorde en egen konsert på et trangt Revolver. Påstanden innledningsvis om at hun debuterer som soloartist er altså ikke er helt riktig. I år kommer hun imidlertid med et ferdig realisert soloprosjekt.

Proffet ned

– Bylarm føles som en liten del av alt jeg gjør i løpet av et år. Det er ikke en vinn-eller-forsvinn-situasjon for meg nå. Før var det kanskje sånn at du enten fikk alt eller ingenting for å være med. Jeg har holdt på i noen år, jeg klarer meg nok selv om jeg ikke «breaker på Bylarm», sier hun.

Mange av artistene som er med på Bylarm i 2015, har allerede fått mye oppmerksomhet. Da Dharma kom til Bergen i 2004, var Bylarm full av kjellerband som plutselig veltet opp i byen, minnes Frøkedal.

– Nå kommer mange ferdig «preprodda», sier hun, altså godt innøvd på et profesjonelt nivå.

– Det stresser meg ikke så mye. Jeg har proffet meg ned mens andre har proffet seg opp. Jeg er mer opptatt av samspill enn av teknisk perfeksjon nå, sier Frøkedal, som bruker folkemusikken som forbilde for sitt solokarriere.

Ikke rent musikalsk, men holdningsmessig.

– Det er viktig at musikken fungerer uavhengig av sted og hvor mange som spiller i bandet. Jeg er misunnelig på folkemusikere som bare tar med seg fela på ryggen når de skal på fest. Jeg har alltid forholdt meg til masse utstyr.

Les også: Elleve av de beste på Bylarm

Så enkelt som mulig

De nye planene til Anne Lise Frøkedal begynte sammen med felespilleren Olav Christer Rossebø. Siden har hun fått flere og flere medspillere, men målet er samtidig å kunne spille så enkelt som mulig.

– Jeg har tenkt på et soloprosjekt lenge. Å høre hvordan det blir når det bare er jeg som bestemmer. Et band er fullt av kompromisser. Det kan gå opp i en høyere enhet, men det kan også ikke gjøre det, sier hun.

– Mange er opptatt av at de må ha med den beste trommisen, jeg er mer interessert i folk som ikke er de mest brukte sessionmusikerne, men som kan bidra med noe annet. Olav Christer Rossebø har aldri spilt popmusikk før, han har ingen klisjeer i hodet sitt, forklarer hun.

Singelen «I See You» er allerede sluppet, en sang med klar klang av folkemusikk. Albumet blir nok mer pop, tror Frøkedal. Albumet er nesten ferdig, men kommer ikke før om et års tid, på grunn av internasjonale planer for utgivelsen.

– Jeg har lyst til å spille flere steder enn i Norge. Jeg tror ikke dette prosjektet inneholder en potensiell norsk landeplage. Jeg blir ingen ny Bjørn Eidsvåg.

Med Tønes

Da kan vi igjen spørre Anne Lise Frøkedal om når hun skal begynne å synger på norsk selv. En av de prosjektene hun sier hun har fått mest komplimenter for, er Trio Søt, som framførte Motorpsycho på nynorsk.

– Jeg var også med på siste plata til Tønes. Jeg ser jo at morsmålet treffer folk mer i magen. Jeg håper det kommer en dag. Men nå er det jo så mange som begynner å synge på norsk, ler hun.

Frøkedal spiller fortsatt i gruppa I Was A King, med en stadig større rolle som sanger og låtskriver.

– Jeg har gått fra å bare være gitarist til å bli medarrangør og tekstforfatter, til vi fordelte sangene oss imellom på den siste plata.

I Was A King har også samarbeidet mye med den britiske kulthelten Robyn Hitchcock, som spilte inn gruppas «Ferries» på sitt seneste album. Hitchcock fikk også Frøkedal til å oversette hans egen «Good Night Oslo» til nynorsk for seg. Hør den på Hitchcock-albumet «Tromsø Captain».

Folkaktig

Frøkedal har enda et band gående innimellom, Lady Hardanger, som spiller enda mer folkeaktig musikk. Harrys Gym er derimot oppløst. Studioet som het Harrys Gym er flyttet nærmere Akerselva, mens Anne Lise Frøkedal sitter alene igjen og øver i huset i Lodalen som en gang huset treningslokalet Harrys Gym. Nå gjør hun altså to konserter med sitt eget band på Bylarm neste uke. Nesten tilbakelent luksus i forhold til 2009.

– Var det noen gang slik at du lurte på hvilket band du sto der med?

– Jeg er ryddig på sånne ting, jeg er sjelden på feil sted til feil tid. Men jeg var så syk at jeg mistet stemmen et par dager før Bylarm den gangen. Det var mye verre.