Alle tiders Beatniks

The Beatniks er Norges eldste etablerte rockeband. 55 år har de holdt på nå, og Svein Finjarn har enda noen års fartstid i tillegg. Gruppas historie er litt av og på, de har hatt sine pauser, gått gjennom forskjellige faser, en lang rekke besetninger, og vekselvis vært kjent som Beatnicks og Beatniks. De har kanskje aldri vært folkehelter, men er et viktig band i norsk pophistorie, og med i fortellingen er også Norges første kvalifiserte verdenshit. Så følg med:

Svein Finjarn var ennå ikke blitt tenåring da han oppdaget rockens fristelser, og startet band selv.

– Filmen «Loving You» med Elvis Presley så jeg sikkert fem ganger. Jeg gikk inn og ut igjen av kinoen. Jeg var for ung til å se «Rock Around The Clock» på Sentrum kino, men sto på trappa på Torggata bad og så på opptøyene 100 meter nedenfor, sier han.

– Jeg hadde bandet Lucky Boy and his Crazy Rockets i noen år. Vi kan flire av det nå, men vi spilte «Tom Dooley» og «He’s Got The Whole World In His Hands», forteller Finjarn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Du tror det ikke før du får se det, men dette bandet finnes det et 12 sekunder langt lydløst filmklipp av på YouTube. Historien om norsk rock starter her. Den senere musikkjournalisten Svein Boye Andersen, som har tatt bildene på disse sidene, spilte også i Lucky Boy and his Crazy Rockets.

I 1961 spilte Cliff Richard & The Shadows i Njårdhallen. The Shadows gjorde størst inntrykk på Finjarn, for et par måneder etterpå var han ute på veien med The Beatniks. Og, for ordens skyld, dette er før noen hadde hørt om The Beatles. Det var ikke slik navnet oppsto, men Finjarn hadde funnet det i en ordbok, og syntes det hørtes bra ut. Dette fikk han for øvrig fortalt til The Beatles selv, da de møttes under en turné i Sverige i 1963. Til gjengjeld fikk han autografene deres.

Da The Beatniks fikk høre en av sine første singelplater, «Johan på snippen» i 1962, kjente de den ikke helt igjen. Plateselskapet syntes ikke The Beatniks spilte godt nok, og hadde hyret inn Robert Normann for å spille gitar i etterkant. Melodien er bedre kjent i Norge som «Hompetitten», og viser at Beatniks på et tidlig tidspunkt satset folkelig og bredt, med en glidende overgang mellom den gamle og den nye populærmusikken. De ble fort tøffere. De gnistrer på EP-en «The Beatniks Fly East», som var god nok til å bli nyutgitt på vinyl for noen år siden. Beatniks spilte heller ikke bare Shadows-musikk. Finjarns komposisjon «Don't Go Away From Me» er et av de tidligste eksemplene på fengende ny norsk popkunst. Vi kan lure litt på hva Beatniks kunne drevet det til om de hadde fortsatt i dette sporet, for dette er en glemt norsk perle. Fortsatt hadde The Beatles bare så vidt begynt med det samme.

LES OGSÅ: Havnet på institusjon

I 1966 ble The Beatniks til New Beatnicks, og hadde for lengst lagt Shadows-perioden bak seg. De ga ut sitt eneste album, «And Now» i 1967. En av de beste norske LP-ene fra 60-tallet. Det lå godt plassert på salgslistene den store sommeren 1967, bare forbigått av «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», og de samtidige stjernene The Monkees, Jimi Hendrix, Rolling Stones, The Hollies og Buck Owens. Flere plateselskap, i inn- og utland, har forsøkt å få nyutgitt plata, men det har vært vanskelig å avklare rettighetene.

Sangene på «And Now» var hovedsakelig skrevet av Finjarn. På tross av den gode mottakelsen sa han takk for seg i gruppa og overtok den ledige plassen etter Terje Rypdal i The Vanguards. Finjarn vil ikke si så mye om omstendighetene, men vi forstår at den interne stemningen i bandet ikke lenger var den beste. Enda et nytt Beatnicks flyttet etter hvert til Frankrikes og ble Titanic. I 1971 noterte de seg for Norges første verdensomspennende hitsingel med «Sultana». Det får være en annen historie.

På 70-tallet spilte Finjarn tyngre rock i gruppene Jumbo og Fresh Air, og ble etterpå med i New Jordal Swingers. Han kom tilbake med The Beatniks da norsk rocks historie begynte å bli anerkjent på 80-tallet, og har siden spilt videre, fortsatt med vekslende besetninger. Kvelden deres på Rockefeller neste søndag kommer til å fokusere på den første tida, fram til de ble New Beatnicks i 1966. Kvelden arrangeres av Rockheim, som ledd i deres «Rockheimkunnskap», Det skulle bare mangle at han ikke omsider ble en del av deres «Hall Of Fame»:

– Hvis vi ser på alderen på alle som har vært nominert skulle jeg vært med først. Jeg har spilt siden 1957. Jeg er ikke den som har solgt flest plater, men jeg har vært en sliter, det vil jeg si.

Musikken til Svein Finjarn og Beatniks er lett tilgjengelig på strømmetjenestene. Med en rekke originalalbum, og flere jubileumsalbum som gir en god oversikt over historien: «The First 25 Years» og «Big 50» med Finjarn, «40 Years Of Excellence» og «50» med The Beatnicks. Og ikke minst, «And Now» med New Beatnicks, et flott gjenhør for alle gode venner av norsk pophistorie.

LES OGSÅ: 40 år i full swing

Nå begynner det også å bli lenge siden vi spurte Svein Finjarn om hva han som tenåring hadde tenkt om å holde på med dette i 50 år til.

– Jeg hadde nok sagt at «det tror jeg ikke på». Selv om jeg kanskje hadde tenkt å være musiker om jeg fikk leve så lenge. Men hobbyen min ble jobben. Jeg har vært heldig og fått oppdrag hele tida. Mitt mål som musiker var at jeg ville være fornøyd hvis jeg kunne få én sølvplate. Nå har jeg vel rundt 20. Jeg har kommet rundt i verden og sluppet å sitte å sture.