Macron taler til nasjonen mandag

Av Edvard Stenersen

Macrons kontor bekrefter søndag kveld at Macron holder tale mandag, skriver NTB.

Presidenten har fått skarp kritikk for håndteringen av de landsomfattende protestene.

Macron brøt tausheten da han natt til søndag roste politiets innsats i en Twittermelding, men mange mener hans tilbaketrukne rolle har bidratt til å øke sinnet i grasrotbevegelsen.

Press

Emmanuel Macron har vært under økende press om å ta grep for å roe protestene som har herjet i Frankrike.

– Dette kaoset må ta slutt. Presidenten må tale, og han må tale snart, skriver tidligere statsminister Alain Juppé, nå ordfører i Bordeaux, på Twitter søndag.

[ Les også: - Jeg må løpe. Her kommer det tåregass ]

Blant dem som etterlyser handling, er også høyrepopulistiske Marine Le Pen. Nasjonal front-lederen ber om at Macron «anerkjenner samfunnets lidelse og kommer med umiddelbare, veldig sterke handlinger».

Macrons taushet i møte med protestene har økt raseriet i grasrotbevegelsen kjent som «de gule vestene».

Macron kommer til å tale til nasjonen helt i begynnelsen av uka, bedyrer regjeringens talsmann Benjamin Griveaux søndag ettermiddag.

– Det er tydelig at vi har undervurdert folks evne til å få sin sak hørt. Dette er et raseri som er vanskelig å forstå fra et kontor i Paris, sier han, uten å oppgi noe nærmere tidspunkt for den etterlengtede talen.

"Katastrofe for økonomien"

Macron skal mandag invitere representanter for nasjonale og lokale myndigheter til et møte om veien videre, ifølge en ikke navngitt talsmann i Elyseepalasset.

Franske myndigheter sier at helgens demonstrasjoner mot presidenten i Paris var mindre voldelige enn demonstrasjonene forrige helg. De materielle skadene var imidlertid større, da protestene var spredt ut over flere steder i hovedstaden.

– Det er en katastrofe for vårt lands handel og økonomi, sa økonomiminister Bruno Le Maire da han besøkte plyndrede butikker i Paris.

Søndag var Eiffeltårnet og andre turistmål igjen åpne, mens arbeidere feiet knust glass fra hovedstadens gater.

Les også: «Macron! Forræder! Folk er sultne» - Dette handler Frankrike-protestene om

Over 1.700 pågrepet

Ifølge innenriksdepartementet ble 1.723 mennesker pågrepet i den siste runden med demonstrasjoner. Rundt 1.000 av de pågrepne deltok i protester og opptøyer i Paris, og de var søndag fortsatt i varetekt. Nesten 100 av dem er mindreårige, og de fleste av de pågrepne mangler rulleblad, opplyser påtalemyndigheten i Paris på en pressekonferanse.

Antallet pågrepne er langt høyere enn under den forrige runden med demonstrasjoner i den franske hovedstaden.

Rundt 136.000 personer deltok i demonstrasjonene som lørdag fant sted over hele landet. De førte til vold i flere byer, blant annet i Marseille og Toulouse.

Franske myndigheter har begynt å etterforske aktivitet på sosiale medier fra kontoer som oppmuntret til demonstrasjonene. Det sier kilder til nyhetsbyrået AFP.

Den engelske avisa The Times viser i helgen til en analyse gjort av nettsikkerhetsselskapet New Knowledge som viser at russisktilknyttede nettkontoer aktivt har spredt feilinformasjon om graden av maktbruk fra det franske politiet.

Folket støtter demonstrasjonene

Protestene har pågått fire helger på rad, og det samlede antallet demonstranter lørdag var omtrent det samme som 1. desember.

Demonstrasjonene begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til en bredere bevegelse med krav om bedre levekår for vanlige franskmenn. Samtidig krever demonstrantene økte skatter for folk med høy inntekt for å utjevne økonomiske forskjeller.

Mens bare en snau firedel av den franske befolkningen er fornøyd med president Macron, har meningsmålinger vist at over 70 prosent støtter «de gule vestene» – tross ødeleggelsene og opptøyene som noen av demonstrantene står bak.

Macron har allerede latt seg presse til å droppe den planlagte økningen i drivstoffavgiftene som først utløste protestene. Avgiftsøkningen var ment som et miljøtiltak for å kutte CO2-utslippene fra veitrafikken. (NTB)

Fakta: «De gule vestene»

* Grasrotbevegelsen begynte som en protestaksjon mot økende priser på drivstoff og høyere levekostnader i Frankrike. Bevegelsen oppsto uten tilknytning til politiske partier eller fagorganisasjoner og har ingen offisiell ledelse.

* Den har tatt sitt navn fra de gule refleksvestene som skal ligge i alle franske biler.

* Etter omfattende protester som startet 17. november, varslet regjeringen 4. desember at en planlagt økning av drivstoffavgifter og strømpriser neste år legges på is.

* Meningsmålinger har vist at over 70 prosent av den franske befolkningen støtter demonstrasjonene, til tross for at noen av demonstrantene står bak ødeleggelser og opptøyer.

* Protestene har vist få tegn til å avta. Innenriksdepartementet opplyser at om lag 136.000 mennesker deltok i helgens demonstrasjoner, som fant sted over hele Frankrike. Det ble gjort 1.723 pågripelser, og 135 mennesker ble skadd.

* Militante fra både høyre- og venstresiden samt kriminelle gjenger har blandet seg inn i bevegelsen og står ifølge politiet bak de største ødeleggelsene. (NTB)