Tåregass og massepågripelser under nye protester i Paris

Av Bernt Erik Pedersen og NTB

– Nå må jeg løpe her. Det kommer tåregass, forteller journalist Tone Magni Vestheim til Dagsavisen. Hun er tilstede på Champs-Elysees lørdag, midt blant demonstranter, politibarrikader og tåregass.

Demonstrantene begynte ved 10-tiden lørdag formiddag å samle seg ved Champs-Élysées, og kun en drøy timere senere kom de første meldingene om sammenstøt med politiet.

Direktesendte TV-bilder fra området viser at politiet har brukt tåregass mot menneskemengden, mens flere av demonstrantene kaster stein mot politiet.

Kjøretøy er satt ut for å hindre demonstranter adgang til enkelte gater i Paris under lørdagens protester. Foto: AP / NTB scanpix.

– Paris er stengt ned, sier Tone Magni Vestheim. Hun er i Paris for å sluttføre arbeidet med en bok om Emmanuel Macron, som etter planen skal utgis til våren. Vestheim var inntil i fjor utenriksjournalist i Dagsavisen og dekket blant annet framveksten av Macrons protestparti og storseier ved valget i 2017.

– Hele Champs Elysees er barrikadert av politiet. Det er rundt 1.500 demonstranter her, de synger nasjonalsangen og snakker om revolusjon og giljotinen. De fleste vil protestere fredelig, men det er også endel bråkmakere som blander seg inn, forteller Vestheim.

Over 400 pågrepet

I Paris alene demonstrerte minst 8.000 «gule vester» lørdag ettermiddag, opplyser Frankrikes viseinnenriksminister Laurent Nunez.

Ved Champs-Élysées, som forrige helg var åstedet for de verste opptøyene i den franske hovedstaden på flere tiår, ble det meldt om flere sammenstøt mellom demonstranter og politifolk. TV-bilder fra stedet viste at flere demonstranter kastet stein mot politiet, som svarte med tåregass.

Foreløpig er det imidlertid ikke meldt om skadde, og tiltakene franske myndigheter har satt inn for å hindre hærverk og ren gatevold ser ut til å virke.

Mer enn 8.000 politifolk er kalt ut til den franske hovedstaden for å holde orden under lørdagens protester.

Turistattraksjoner som Eiffeltårnet, Louvre-museet og Musée d'Orsay er stengt og godt beskyttet av pansrede kjøretøy og politifolk utstyrt med skjold, og mange butikker og restauranter har lukket dørene selv om det er midt i shoppingsesongen før julen.

Før demonstrasjonene begynte gjennomførte politiet kontroller av folk som ankom byen med tog eller tok seg til de mest urolige områdene ved Champs-Élysées og Bastillen. Minst 284 mennesker ble pågrepet, flere av dem for å ha hatt med seg masker, hammere, spretterter og steiner som kunne blitt brukt til å angripe politiet.

Lørdag ettermiddag hadde antall pågrepne steget til over 700 på landsbasis.

Allerede før lørdagens demonstrasjoner begynte hadde fransk politi ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA pågrepet mer enn 320 mennesker. En politikilde opplyser til nyhetsbyrået AFP at minst 34 av disse ble pågrepet for å ha hatt med seg masker, hammere, spretterter og steiner som kunne blitt brukt til å angripe politiet.

Les også: «Macron, forræder, folk er sultne»

Frykter ultravoldelige

På landsbasis er det satt inn 89.000 politifolk for å holde orden under lørdagens demonstrasjoner.

I hovedstaden er turistattraksjoner som Eiffeltårnet, Louvre-museet og Musée d'Orsay stengt, mens butikker og restauranter på paradegaten Champs-Élysées er oppfordret til å holde stengt. I resten av landet er de fleste kampene i fransk toppfotball denne helgen utsatt, og det samme gjelder opera- og teaterforestillinger.

Frykten er mer vold og hærverk slik det ble forrige helg. Innenriksminister Christophe Castaner sa fredag at han kun ventet «noen tusen» demonstranter i Paris, i motsetning til 8.000 forrige helg, men la samtidig til at flere av dem som kommer er farlige.

– Blant demonstrantene er det ultravoldelige individer. De siste tre ukene har produsert et monster som har rømt fra skaperne sine, sa Castaner.

Les også: Tvinges til å stenge Eiffeltårnet

Mer enn drivstoff

I kjølvannet av protestene de siste helgene har president Emmanuel Macrons regjering bestemt seg for å droppe den forhatte avgiftsøkningen på drivstoff, som utløste den første runden med demonstrasjoner.

Protestbølgen ledet an av de såkalte «gule vestene» – etter refleksvesten alle er pålagt å ha i bilen – er imidlertid blitt til noe større.

Det handler ikke lenger bare om dyrere bensin og diesel. Demonstrasjonen er blitt en langt bredere protestbevegelse mot Macrons styre. Presidenten, som beskyldes for å drive «en regjering for de rike», får støtte fra snaut en firedel av befolkningen. 72 prosent sier tross volden og kaoset protestene har utløst, at de støtter de «gule vestene».

Radikale og moderate

De «gule vestene» er heller ingen uniform bevegelse. Statsminister Édouard Philippe holdt fredag et møte med folk som betegnet seg selv som «moderate» representanter fra gruppen. De har oppfordret folk til å droppe helgens protester.

De mer radikale holder imidlertid stand, og i sosiale medier har det florert oppfordringer om å angripe politifolk og storme presidentpalasset som har skapt bekymringer for myndighetene. Mange av de mer radikale krever at Macron går av før de gir seg.

På landsbasis er det ventet mer enn 10.000 demonstranter lørdag. I tillegg har protestene spredd seg til nabolandet Belgia og også helt til Nederland.

– Arrogant

– Frankrike er vant med streiker og demonstrasjoner. Det spesielle denne gangen er at denne bevegelsen ikke er knyttet opp mot noen tradisjonelle partier eller fagbegevelse. Det samler mange som aldri før har demonstrert. Tradisjonell politikk klarer ikke å svare på behovene i befolkningen, sier Tone Magni Vestheim i Paris.

– Det med drivstoffprisene tror jeg er overdrevet, essensen i opprøret er svekket kjøpekraft og økt sosial ulikhet, mener Vestheim.

Macron er blitt kritisert for ikke å svare på demonstrantenes krav.

– Han sitter inne i presidentpalasset, og det ventes ikke at han vil uttale seg før neste uke. Han vil fremstå som en leder med autoritet, en som ikke viker tilbake. Men nå har han blitt nødt til det. Mange franskmenn oppfatter han som arrogant, sier Vestheim.

– Som leder mangler han erfaring som folkevalgt. Det positive med bevegelsen hans var at den gjorde rent bord og feide ut etablerte, tradisjonelle politikere. Dermed mangler han politiske tunkgvektere i sin egen bevegelse, og har gjort mange feil, sier Vestheim.

Les også: Skriver bøker om Trump og Macron

(NTB/Dagsavisen)