85 prosent av en type stillinger i arbeidslivet, som påvirker pensjon negativt, er besatt av kvinner.
– Sammensetningen av kjønn i disse yrkene endrer seg ikke mye, sier pensjonsrådgiver Natalia Ebbesen i KLP til Dagsavisen.
Siden kvinner fortsatt er, og trolig i lang tid ennå vil forbli pensjonstapere, som også kollegaen hennes Bodil Dimmen i KLP har snakket om i Dagsavisen før, har Ebbesen noen råd å gi. Ikke bare til kvinner, men også til deres eventuelle partnere.
For tallene er klare:
Kvinner taper i pensjon og trygd
- Av totalt 1.056.638 alderspensjonister ved utgangen av september 2024, var 123.713 (11,7 prosent) det som tidligere kaltes «minstepensjonister», altså på laveste pensjonsnivå. Den store majoriteten av disse er fortsatt kvinner, som utgjør 83 prosent av de med laveste pensjonsnivå, ifølge siste oppdaterte tall fra Nav i september.
- Kvinner er også i flertall på uføretrygdens minstesats og blant mottakerne av arbeidsavklaringspenger (AAP).
- Antall minstepensjonister har rett nok gått ned med 12.100 siden samme tidspunkt i 2023, noe som innebærer en nedgang på 8,9 prosent, ifølge Nav. Reduksjonen i antall minstepensjonister vises også tydelig over en tiårsperiode fra første kvartal i 2014 til første kvartal i 2024: Ned 15,4 prosent.
Det hører også med til historien at en mindre andel kvinnelige pensjonister nå er minstepensjonister enn før. Blant kvinnelige alderspensjonister var 19,1 prosent såkalte minstepensjonister ved utgangen av september, og andelen kryper nedover: Andelen var 26,3 prosent i 2019 og 30,6 prosent i 2014.
– Du kan si at det går riktig vei. Yngre generasjoner kvinner er mer yrkesaktive på linje med menn. Men de har fortsatt lavere lønn, jobber mer deltid og har flere avbrudd i yrkeskarrieren enn menn.
– Derfor er det heller ikke ulogisk at kvinner totalt har mindre utbetalt i pensjon, som egentlig bare speiler i hvilken grad vi er likestilte tidligere i livet, sier Oslo Met-professor Axel West Pedersen, som har forsket på blant annet utviklingen i pensjonssystemet.
Les også: Flere får AAP: – Støre og Brenna har stengt veier inn til arbeidslivet (+)

Ekstra belastende yrker
Årsakene til at kvinner som oftest blir pensjonstapere, ser ut til å være flere av de samme som før. Pensjonsrådgiveren i KLP støtter forskerens syn.
– For 30 år siden fikk gjerne færre av oss kvinner pensjonsopptjening. Vikariater og jobber med lav stillingsprosent, som kvinner gjerne besatte, ga nemlig ofte ikke pensjonsopptjening. I tillegg var det flere kvinner som før valgte å være hjemmeværende av ulike grunner. I dag får alle pensjonsopptjening fra første krone. Så selv om mange kvinner fortsatt jobber deltid, får de pensjonsopptjening av alt de jobber i dag, forklarer Ebbesen og påpeker samtidig:
– Pensjonsreformen gjør riktig nok at yngre årskull må jobbe lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull. Men samtidig vil en kvinne i samme situasjon i dag få pensjonsopptjening der hun ikke fikk det for 30 år siden. Jeg har i pensjonsveiledninger møtt kvinner som har jobbet i vikariater i 15 år og fått null i pensjonsopptjening gjennom jobben, sier Ebbesen.
Pensjonsrådgiveren peker på et faktum vi ikke kommer utenom: Hva kvinner og menn tradisjonelt jobber med i offentlig sektor. Som at ekstra belastende stillinger i privat sektor ofte er besatt av menn, er 85 prosent av stillinger definert som ekstra belastende og ofte dårligere betalt, i offentlig sektor, besatt av kvinner.
– I disse yrkene har man også ofte lavere lønn, jobber mer deltid og er i tillegg mer utsatt for dårligere helse som følge av jobben. Sammensetningen av kjønn i disse yrkene endrer seg ikke mye, mener Ebbesen.
Hun viser til at kvinner generelt også går av med pensjon noe tidligere enn menn.
– En stor del av forklaringen på at flere kvinner forsvinner tidligere ut av arbeidslivet er helse. De har ikke et reelt valg. Ser vi bort fra disse, ville det vært mer likt mellom kjønnene. Mange har nok lett for å få et inntrykk av at kvinner er skjøre, men vi må ta med at kvinner gjerne står i tyngre jobber enn menn og i tillegg ofte tar et større ansvar hjemme. Vi må se på totalbelastningen, mener hun, men legger til et lyspunkt:
– Pensjonsreglene nå er bedre til å ivareta flere arbeidstakere enn før – også dem i små stillinger.
Ekspert: Unngå disse pensjonsfellene i 2025 (+)
Forsker: Én politisk tabbe med pensjon
Pensjonsforsker Pedersen vil ikke gi pensjonssystemet skylden for at kvinner taper. Han mener det er mange faktorer som bidrar til det, som at kvinner ofte har lavere inntekt gjennom livet fordi de jobber mer deltid og har flere avbrudd i yrkeskarrieren enn menn.
– Den forskjellen blir gradvis mindre og gapet vil bli gradvis mindre over tid, men trolig aldri forsvinne, mener Pedersen, som samtidig ønsker å nyansere en myte:
– Å være minstepensjonist trenger ikke å bety at du har dårlig økonomi. En del av dem har andre kilder til livsopphold, som formue eller en ektefelle/samboer med god inntekt, påpeker Pedersen, og sporer igjen inn på kvinners problem:
– Det som gjør inntrykk på meg, er at de fleste fattige pensjonister er kvinner. Og spesielt enslige kvinner. Blant pensjonister som lever i par er det ganske lav fattigdomsrate. Og det er flere enslige kvinner enn det er enslige menn, poengterer han.
Forskeren mener politikerne har begått én sentral tabbe i et forsøk på å være tidsriktige: Å fjerne etterlattepensjon fra Nav for dem som er født i 1963 og senere.
– Det var Solberg-regjeringen som startet ballet med å fjerne etterlattetillegget. Da protesterte Ap og Sp, men så har de videreført det etter at de selv kom til makta, sier Pedersen og forklarer hvorfor han mener det var en tabbe.
– Retten for gjenlevende med lavere opptjening til å overta pensjon fra en avdød ektefelle er borte. Det handler også om likestilling og at den gamle ordningen anses som «gammeldags». Mitt poeng er at selv om vi blir likestilt i arbeidslivet, og lønn og pensjonsopptjening blir ett hundre prosent likt mellom menn og kvinner, vil det likevel være slik at kvinner typisk mister sin ektefelle/samboer tidligere enn menn.
Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet har tidligere vært inne på det samme som følge av at etterlattepensjon fra Nav forsvinner:
– I og med at vi fortsatt har og dessverre i lang tid vil ha et kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner oftere jobber deltid og har lavere lønn, vil de kunne bli spesielt sårbare om noe skjer med partner, uttalte Fuglevaag til Dagsavisen i fjor.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– Bidrar til fattigdomsproblem
Pedersen mener at pensjonssystemet fortsatt burde tilby en slags forsikring mot å miste partner tidlig og bli alene. Han påpeker at den nye ordningen med omstillingsstønad bare er relevant for kvinner i yrkesaktiv alder.
– Tidligere hadde Norge en differensiert minstepensjon mellom gifte og enslige. Den er blitt gradvis redusert etter å ha møtt en del kritikk, som at det er urettferdig mot gifte par at de fikk avkortet pensjonen fordi de var to. Pensjonssystemet behandler oss nå, mye mer enn før, som individer. Det er moderne, men kanskje ikke rettferdig, sier Pedersen og slår fast:
– Pensjonsrettighetene bør ta hensyn til om man er alene eller gift/samboende, mener jeg. Det er dyrere å være enslig, men det tas nesten ikke hensyn til i pensjonen lenger.
Det har bidratt til å skape et større fattigdomsproblem, mener han.
---
Endringer i gjenlevendepensjon
- Gjenlevendepensjon i folketrygden er et tillegg i alderspensjonen til ektefeller og samboere som er gjenlevende/etterlatte etter dødsfall.
- For dem som er født fra 1954 til 1962, fases ordningen gjennom folketrygden, altså det som utbetales fra Nav, gradvis ut, mens årskull 1963 og yngre ikke har rett til gjenlevendepensjon fra folketrygden.
- Den nye ordningen kalles omstillingsstønad. Støtten skal gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet. Etter 6 måneder må du som hovedregel jobbe eller være i yrkesrettet aktivitet slik at du etter hvert kan forsørge deg selv. Omstillingsstønad kan ikke mottas etter fylte 67 år.
- Retten til omstillingsstønad avhenger av om dere var gift, samboere, separert eller skilt da dødsfallet skjedde.
Kilde: Nav
---
– De nye reglene for etterlatte bidrar til et større fattigdomsproblem blant enslige pensjonister, som er en kategori dominert av kvinner. Det er dermed gode likestillingspolitiske argumenter for å opprettholde en viss skjerming av eller forsikring for enslige, mener Pedersen, og underbygger poenget sitt:
– Vi kommer ikke utenom at kvinner lever lengre enn menn, og de er ofte også gift med menn litt eldre enn seg selv. I sum gir det store sjanser for at mange kvinner vil måtte leve ganske lenge som enslige pensjonister, og ofte som minstepensjonister.
Les også: Nyttige ord og uttrykk – slik er pensjonen din bygget opp (+)

Råd om pensjon til ektefeller og samboere
Både kvinner selv og deres eventuelle partnere har et eget ansvar for å sikre seg og utjevne forskjellene dersom det er mulig, mener pensjonsrådgiver Ebbesen i KLP.
– Det har vært en del reformer de siste 20 årene, og alle endringene peker i samme retning: For å få mer i pensjon, må du stå lengre i jobb og gjerne jobbe mer, altså heltid. I tillegg er det alltid lurt å spare langsiktig, for eksempel i fond eller på konto for Individuell Pensjonssparing (IPS).
– Samtidig kan du redusere dine framtidige utgifter så mye som mulig ved å betale ned mest mulig gjeld. Det er også en viktig del av sparingen eller forberedelsene til å bli pensjonist, legger Ebbesen til.
Hun etterlyser også større grad av «rettferdighet» i et gift eller samboende par.
– I en perfekt verden vil to i et parforhold ta diskusjonen om framtidig økonomi tidlig i samlivet, og se på hvordan man sammen kan sikre hverandre. «I gode og onde dager» er jo ofte ambisjonen folk har når de etablerer et samliv, og disse tingene bør man prate om mens forholdet er godt. Da bør de diskutere seg gjennom ulike framtidige scenarioer, som at den ene dør først eller at det kan bli skilsmisse, forklarer Ebbesen.
– Kanskje bør den som er klart bedre stilt økonomisk bidra til å sikre den andre, kanskje spesielt hvis den med lavest lønn og dårligst pensjon ofrer mer av yrkeskarrieren eller helsa for familien. Vedkommende jobber kanskje hardere, men tjener mindre, fortsetter Ebbesen.
Én av mulighetene for den som har mest er å bidra til for eksempel en IPS-konto for den andre. Fordelen med IPS er at den er låst til pensjon og at den også blir holdt utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjør, poengterer pensjonsrådgiveren, som har vært inne på det samme overfor Dagsavisen tidligere.
Det har også pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, som uttalte for et år siden:
– I en ideell verden burde jo pensjonsformuene være delt mellom partnere.
Fuglevaag har også tidligere analysert for Dagsavisen hva det kan bety for pensjonen din å gå fra deltid til heltid.
Les også: Ekspert: Slik går du fram med pensjonskalkulatorer (+)

– Kan bli skilt, syk eller gjenlevende etter dødsfall
Ebbesen tipser om at det er lurt å ha klare avtaler, hva gjelder blant annet sparing i fond, hva det spares til og hvordan fordelingen skal være i et par.
– Man kan på et senere tidspunkt bli skilt, den ene syk og ufør eller sitte igjen alene etter dødsfall. Man bør undersøke hvordan man er sikret økonomisk hvis man blir varig ufør, sier hun, og peker på viktige forskjeller:
– I offentlig sektor inngår uførepensjon som en del av pensjonsordningen. I det private kan det variere fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Det kan være lurt å sikre hverandre med privat forsikring som dekker opp for eventuelt tapt inntekt hvis en slik situasjon skulle oppstå – dersom man tenker at ordningene man har gjennom jobben ikke er nok, sier Ebbesen.
Pensjonsrådgiveren understreker betydningen av å prioritere pensjon så tidlig som mulig.
– Det er forståelig at det er vanskelig for mange å prioritere sparing tidlig i familielivet, da man ofte har mange andre nødvendige og store utgifter. Men pensjonssparingen kan du som regel ikke bare hente inn hvis du blir hengende etter. De fleste har dårlige muligheter for en kvikk fiks sent i yrkeskarrieren, og har lettere for å gjøre små tiltak over tid, påpeker hun.
Til gifte eller samboende kvinner på lav lønn eller deltid, har Ebbesen følgende melding:
– Det er sannsynlig at mannen din dør først og halvparten av gifte ender med å skille seg. Det å slå seg til ro med at vi ikke kan vite hva framtiden bringer, er derfor bare en ansvarsfraskrivelse.
Les også: Dette må du tjene hvis du vil gå av med pensjon som 62-åring
Les også: Pensjon: Dette avgjør om du har rett til AFP (+)
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)